Havarikommisjonen om «Klævtind»-forliset: – Skipperen var uoppmerksom
Havarikommisjonens rapport etter at «Klævtind» forliste utenfor Andøy med seks mann ombord den 9. januar, er nå klar.
Publisert
Sist oppdatert
Den 9. januar i år gikk den 18 meter store fiskebåten «Klævtind» på grunn ved Bleik på Andøya, Nordland. Kort tid senere sank båten. Hele mannskapet ble reddet etter kort tid.
Sank etter kort tid
Som tidligere omtalt i Kystmagasinet førte grunnstøtingen til vanninntrengning, og at båten begynte å drifte. Redningsskøyta RS «Dagfinn Paust» kom raskt til havaristen, og man besluttet å slepe båten inn til Andenes.
Men de klarte ikke pumpe ut vann raskt nok og var nødt å kutte slepet. Kort tid etterpå sank båten.
Det var seks personer om bord på fiskebåten, som ble reddet om bord på RS «Dagfinn Paust».
KV «Barentshav» plukket opp noe vrakgods, og det ble observert diesel på sjøen. Men det var ikke mulig å iverksette noen tiltak under de gitte omstendighetene.
– Lokalkunnskap førte til uoppmerksomhet
Kort tid senere varslet Statens havarikommisjon at de ville undersøke forliset. Deres rapport foreligger nå. Der konstateres det at årsaken til forliset var at kapteinen var uoppmerksom.
– Fiskefartøyet Klævtind 1 var satt på autopilot og holdt 1–2 knops fart. Kursen var satt for å få fartøyet i ly av fjellformasjonen på Andøya i Nordland. Etter ca. halvannen time grunnstøtte Klævtind 1 på et skjær. Fartøyet ble forsøkt slept, men slepet måtte avbrytes og Klævtind 1 forliste. Alle seks om bord ble reddet.
Skipperens lokalkjennskap og det at dette for han var rutinemessig arbeid og en vanlig arbeidsdag, førte til at han var uoppmerksom på fartøyets plassering i farvannet.
– God kontroll på redningsutstyret
I følge kommisjonen var dette den direkte årsaken til at «Klævtind» gikk ned.
– Det førte igjen til at fartøyet seilte for langt på den satte kursen og grunnstøtte. Hverdagslige gjentakende arbeidsoppgaver kan føre til at potensielt farlige situasjoner overses lettere, fordi alt i situasjonen blir oppfattet som normalt.
Forståelse av normalisering av rutinemessig arbeid, som å navigere i et kjent farvann, kan bidra til økt bevissthet og økt sikkerhet. I dette tilfellet skulle man ha funnet lokale kontrollmekanismer som bidrar til nødvendig oppmerksomhet rundt navigeringen så lenge fartøyet er i bevegelse.
Avslutningsvis roser kommisjonen rutinene for redningsutstyr ombord.
– God kontroll på redningsutstyr bidro til økt mulighet til overlevelse.
