Fangsten han fikk i reketrålen fikk Dag Olav til å brekke seg
– Det er en hinsides lukt! Vi må få bedre overvåkning. Kanskje ha en fiskeriinspektør i hver båt, sier en oppgitt rekefisker Dag Olav Mollan etter «storfangsten» han fikk for et par uker siden.
Kystmagasinet snakker med Dag Olav Mollan etter at han og mannskapet har dratt reketrålen sin på heimsjyen i Kvænangen.
– Ikke første gang
Fangsten de fikk opp, var av det svært uønskede slaget. Tonnevis med stinkende, råtten sild som hadde ligget på havbunnen. Kanskje i årevis, i følge den erfarne rekeskipperen.
– Dette er ikke første gang, for å si det sånn. For fire år siden slet vi fra oss en trål og en rist på grunn av store mengder råtten sild. Da var Fiskeridirektoratet på plass etter kort tid.
Trålen kom etter hvert til rette igjen.
– To år senere fikk vi den opp, og da lå det ennå død sild i trålen. Så den går ikke i oppløsning så fort. Spesielt ikke når det blir store mengder. Jeg hadde kamera på trålen da, og det fikk jeg på film.
Eimen skader rekene
Ved siden av det økonomiske tapet ved å miste bruk, er lukten av den råtne silden en fare for fangsten av det han egentlig fisker på, nemlig reker.
– Det er en hinsides lukt. Det er den eneste lukten jeg brekker meg av. Den er ikke særlig behagelig. I verste fall kan den avsette lukt på rekene vi fisker også.
Mollan er ikke alene om problemet med å få råtten sild i trålen på Kvænangen.
– Dagen før var det en annen fisker her som fikk sild på et annet sted i fjorden. Da stoppet hele båten opp, for det var fullt av sild i rista.
Håper det har vært et uhell
Han er ikke i tvil om hvor den råtne silda kommer fra.
– Jeg fikk silda i trålen på østsiden av Spildra inne på Kvængangen. Rett ved munningen Jøkelfjorden. Den må jo være fra sildefisket. Silda kan være fra i vinter. Men den kan også være fra i fjor vinter. Jeg håper at det er noen som har sprengt nota. For det har jo foregått en del notfiske etter sild her de siste årene. Og uhell kan jo skje. Alternativet er at noen har sluppet fangsten. Det vet jeg ikke, og skal ikke påstå det. Jeg har ingen bevis.
Vil ha inspektør i hvert fartøy
Nå går han så langt som til å etterlyse flere og sterkere kontroller fra Fiskeridirektoratet.
– Da vi mistet trålen for noen år siden, var jeg i fyr og flamme. Vi tapte både bruk og fiskeri. Så jeg var i mot at de skulle slippe de største båtene inn på fjorden for å fiske sild. Det har jo blitt gitt dispensasjoner for båtene i stor kyst de siste årene. Men hvem det er som har gjort akkurat dette, vet ikke vi. Det er uansett vi lokale som blir plaget med resultatene av dette fisket, sier han oppgitt.
– Hva bør gjøres?
– Vi må ha bedre overvåkning. Fiskeridirektoratet er jo her i området under sildefisket, men hvordan de gjennomfører kontrollene sine, vet jeg ikke. Kanskje ha en inspektør ombord i hver båt? Og mer holdningsskapende arbeid blant sildefiskerne, avslutter Mollan.
– Et ansvar hos de som driver sildefisket
Hos Fiskeridirektoratet er man klar over hendelsen, og henstiller til sildefiskerne om å være oppmerksomme. Han kan ikke love flere kontroller enn det de har i dag. Det skal heller ikke være nødvendig, mener han.
– Det er ikke realistisk å ha en inspektør i hver båt. Men vi har tilstedeværelse under hele sildesesongen. Ofte både vi og Kystvakten. Så den kontrollfrekvensen vi har i dag, burde være tilstrekkelig. Så burde det være et ansvar hos de som driver dette fisket, for å unngå slike situasjoner som dette, sier leder Rolf Harald Jensen for Sjøtjenesten i Fiskeridirektoratet, til Kystmagasinet.
Det var avisa Nordlys som først meldte om saken: