HI: – Tareskogen er et stort karbonlager - nå trues den av klimaendringer
– I Norge har vi rundt 10.000 km2 med blå skog langs kysten vår. Ny forskning tyder på at de marine skogene har en viktig rolle i å binde og lagre karbon, men vi vet ikke nok om hva den blå skogen betyr i klimakampen.
Det viser en ny rapport fra Havforskningsinstituttet.
Den blå skogen
Under vannskorpa langs norskekysten har vi enorme skogsområder.
Den blå skogen består av tang, tare og ålegress – og skjuler en hemmelighet. For havets skog lagrer karbon. Og i Norge er lageret fyldig.
– Vi tror at nesten halvparten av alt karbon som langtidslagres fra blå skog i Norden, stammer fra norsk tareskog, sier forsker Kjell Magnus Norderhaug ved Havforskningsinstituttet (HI) i rapporten.
CO2 bindes og lagres i selve havbunnen
Hvordan går det til? Havet tar opp i seg omtrent en fjerdedel av alt det karbonet vi mennesker slipper ut i atmosfæren gjennom fysiske, kjemiske og biologiske prosesser.
En del av karbonet bindes i stående biomasse av tang, tare, ålegress og planteplankton gjennom fotosyntese.
En andel synker ned til havbunnen på større dyp, som døde alger. Dette gjelder bare en veldig liten del av planktonet, mens en ukjent, og antagelig stor del av det organiske materialet fra den blå skogen synker ned på dypt vann og lagres permanent i sedimentene. Sediment er de ulike lagene havbunnen består av.
Når karbon blir lagret slik er det ikke lengre en del av karbonkretsløpet – og dermed pumpes CO2 fra atmosfæren og ned i havbunnen. På den måten kan skogene i havet ha en viktig klimarolle.
Ny rapport avslører kunnskapshull
Overvåkingsgruppen har for første gang gitt en felles vurdering av tilstand og utvikling av miljøet i alle de norske havområdene.
Et eget kapittel har blitt viet det vi vet om blått karbon i forvaltningsplanområdene for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak.
– Dette er et ferskt forskningsfelt, og det er ennå mye vi ikke vet og forstår, sier Norderhaug.
Vet ikke hvor mye
Det er for eksempel ikke kjent hvor mye karbon fra blå skog som hvert år lagres i norske farvann.
– Men ny forskning viser at karbonbeholdningen i den øverste meteren av sedimentene inne i ålegrasenger er høy i Nordsjøen og Skagerrak hvis vi sammenligner med andre havområder.
Et annet kunnskapshull det pekes på i rapporten, er hvordan karbonlageret eventuelt motvirker klimaendringene.
Tareskog i god tilstand i norske farvann – men truet av klimaendringer på sikt
Rapporten inkluderer også en fersk «helsestatus» for tareskogen vår.
– Over store områder i Vest- og Midt-Norge er tareskogen i god tilstand. I nordlige deler av Norskehavet og i Barentshavet er det meste av tareskogen beitet ned av kråkeboller, sannsynligvis på grunn av overfiske på rovfisk som spiser kråkebollene, fram mot 1970-tallet, forklarer HI-forskeren.
– Vi forventer at denne situasjonen vil sakte forbedre seg i årene fremover, på grunn av global oppvarming. Den grønne kråkebollen er nemlig en kaldtvannsart.
Kapasiteten reduseres ved oppvarming
På grunn av økt nedbrytningshastighet i varmere vann, tror imidlertid forskerne også at karbonlagringskapasiteten reduseres med global oppvarming.
I Nordsjøen og Skagerrak står sukkertareskogen overfor store trusler.
– Frekvensen og intensiteten av hetebølger øker, og kombinert med næringssalter, formørking og nedslamming av avrenning fra land blir forholdene dårligere.
– Det er avgjørende at vi får på plass mer omfattende overvåkning av våre blå skoger, og at vi kan forske videre på hvor stort karbonlageret i norske havområder egentlig er – og hvilken rolle det spiller i klimakampen, sier Norderhaug.
