Havets overgangsalder: Surere, med hetetokter og åndenød

Det er Melissa Chierici som sier dette i en artikkel som er publisert på Havforskningsinstituttets nettside. Havforskeren har i mange år forsket på miljøet i havet. Hun er kjemisk oseanograf og forsker på komplekse biologiske, fysiske og kjemiske prosesser i havet. Dette gjør hun for å forstå hvordan havmiljøet fungerer og hvordan det påvirkes av klimaendringer og menneskelig aktivitet.

– Det er ikke så enkelt å forklare, men vi tar ulike prøver for å måle havets helse. Nesten som en lege tar blodprøver av en pasient. Mens en lege skal finne ut oksygennivå og surhetsgrad i blodet, undersøker vi havets surhetsgrad, oksygen og CO2-opptak, forklarer Chierici i artikkelen.

Sammen med fysiske oseanografer som undersøker havstrømmer, temperatur og saltholdighet gjennom vannsøylen, utforsker Chierici hvordan miljøet i havet henger sammen.

– Oseanografens jobb er å forstå, både hvordan havet selv påvirker klimaet, og hvordan klimaendringer påvirker havet. Men også å finne ut hvilke konsekvenser endringer i havmiljøet har for dyrene som lever i havet og økosystemet de er en del av, sier hun.

Forsker Melissa Chierici er som havets fastlege. Hun holder øye med helsa til havet. Og nå har symptomene blitt mange – veldig mange. Havet er verdens største naturlige karbonlager. Det har lenge tjent oss vel, gjennom å ta seg av en tredjedel av CO2-utslippene våre, slår havforskeren fast.

I artikkelen på HI sin nettside forteller hun videre at havet har tatt seg av noen av utslippene våre fra ferieturen til Thailand, bilturen til jobb, tacofredagene, og ikke minst: fra fossilt brensel. Og det er CO₂ -et fra alt dette som gjør at vårt største karbonlager begynner å nærme seg tålegrensa, som nevnt innledningsvis.

Du kan lese mer om havets tilstand på Havforskningsinstituttets nettside: https://hi.no/hi/nyheter/2024/november/surere-med-hetetokter-og-andenod