En årsoppsummering og tre tanker for fremtiden

HI: – Pingerpåbudet i Vestfjorden virker

Det skriver administrerende direktør Christian Cramer i Norges Sjømatråd i denne kronikken:

– Jeg finner svært stor glede å igjen få være en del av sjømatnæringen, jobbe sammen med mine kolleger i Sjømatrådet og å bidra sammen med bedrifter, selskaper og organisasjoner i hele sjømatnæringen med å skape verdier for sjømatnæringen og for landet.

Samarbeid, hyppig kontakt og tillitsbygging er viktig for meg, og jeg opplever at en utvidet kontakt med sjømatnæringen verdsettes. Derfor har jeg prioritert å besøke de ulike virksomhetene rundt om i hele landet, og det skal jeg fortsette med. Gjennom samtaler og gode refleksjoner med bedrifter, selskaper og organisasjoner har jeg fått verdifulle innspill til hvordan vi kan forbedre vårt arbeid og våre tilbud og tjenester i Sjømatrådet.

Verden preges dessverre fortsatt av krig, kriser og uro i markedene. Verdensøkonomien gir både næringsliv og innbyggere hodebry. Stadig flere må gjøre tøffe prioriteringer i hverdagen, og alt er ikke rosenrødt, verken hjemme eller ute. Det siste året har innføringen av grunnrenteskatt vært krevende, og både havbruksnæringen og Sjømatrådet har bidratt med innspill til høringen på både grunnrente og normprisråd.

I hvitfisk- og konvensjonell-næringen vil reduserte kvoter på torsk påvirke både råstofftilgang, inntekter og markeder. I de pelagiske fiskeriene følges makrellfangstene svært tett av mange, og også her er internasjonale avtaler og tilgang til markeder særdeles viktig.

Til tross for disse utfordrende tidene, har norsk sjømat styrket sin posisjon som vår nest største eksportnæring, etter olje og gass. Selv om noe av de siste års vekst forklares med blant annet prisstigning og en valutaeffekt, er eksportverdien doblet på syv år. I 2015 eksporterte Norge sjømat for 75 milliarder kroner. I 2022 var det økt til 151,4 milliarder, og med et rekordsterkt tredje kvartal bak oss kan vi slå fast at også 2023 blir et solid eksportår. Samtidig er det ingen fisk som selger seg selv. Vi er nødt til å fortsette det langsiktige arbeidet med å markedsføre norsk sjømat. Konkurransen fra andre sjømatnasjoner, og ikke minst andre proteinkilder og spisetrender, slik som vegan- og vegetarbølgen, er knallhard. Da er det viktig at vi legger ressurser i å ivareta og bygge posisjonen til våre arter. Det kan være makrellen i Japan, kongekrabben i Asia og USA, skreien i Spania eller laksens popularitet på tvers av kontinenter – for å nevne noen.

For den norske sjømatens vekstpotensial er betydelig. Når norsk eksportsatsing videreutvikles, er det viktig at sjømat får en tydelig plass i regjeringens satsing «Hele Norge eksporterer». Det er helt åpenbart for meg at sjømat blir sentral når olje- og gasseksporten reduseres. Jeg kan love at vi skal jobbe hardt for å sikre at sjømat står høyt på agendaen når myndighetene utformer fremtidens eksportsatsinger.

I Hurdalsplattformen er det satt et mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Hvis Norge skal lykkes med det, må sjømat være en naturlig del av regnestykket. Dette handler nemlig ikke bare om eksportvekst i seg selv, men også om å produsere mat til en stadig voksende befolkning i verden. I jakten på flere proteiner må sjømat bli en enda viktigere og vanligere ingrediens. Det burde jo ikke være så vanskelig, for sjømat er jo et kinderegg. Det er sunt, klimavennlig – og ikke minst – skikkelig godt!

Det oppdraget skal vi løse sammen. I sjømatnæringen har det alltid jobbet mange dyktige folk og mennesker med et stort engasjement for sjømaten og for næringen. Vier veldig glade for å ha solide næringsrepresentanter i våre markedsgruppe. Der sikrer vi at våre beslutninger er godt forankret og at arbeidet vårt gir mest mulig verdi for de ulike delene av sjømatnæringen.

Vi arbeider for å være mer effektive, mer kommersielle og utvikler en stadig sterkere digital portefølje med innsikt, planverk og verktøy til bruk for din bedrift. Vi har fått en betydelig forbedret planprosess, og allerede i begynnelsen av oktober er våre markedsplaner for det påfølgende året tilgjengelig digitalt. Samtidig er vi til å kjenne igjen med en sterk tilstedeværelse ute i våre viktigste markeder, med markedsinvesteringer i 27 prioriterte land og et aktivt markeds- og PR-arbeid for norsk sjømat.

Også på hjemmebane ønsker vi å være gode. Vårt markedsarbeid i Norge har kanskje aldri vært viktigere, spesielt når vi vet at sjømatkonsumet er på sitt laveste siden 2003. Derfor investerer vi i 2023 over 30 millioner kroner for å snu den negative trenden. Vi legger vekt på inspirasjon og enkelhet i vårt budskap, og sammen kan vi øke kjennskapen til godfisk.no som den fremste portalen inn mot mer sjømatglede i vårt langstrakte land.

Sjømatrådet skal være kundeorientert, og norske sjømatbedrifter og kundene deres skal kunne ha høye forventninger til oss. Vår jobb er tross alt å bevise at vi kan bistå dere og bidra til økt verdi – hver eneste dag. Vi legger stor vekt på tett kontakt med den enkelte sjømataktør og ønsker å styrke denne dialogen ytterligere. Vi har derfor etablert en ny struktur med key account managers (KAM).Vi skal være lett å komme i kontakt med, kunne delta raskt på digitale møter og selvsagt være tilgjengelig og bistå dere ute i markedene ved ett av våre 13 utekontorer. Dersom du eller dere ønsker at vi skal ta kontakt, komme på besøk eller på annen måte bistå dere hjemme eller ute, håper jeg at dere gir lyd. Vi jobber løpende med forbedringer og utvikling.

Vi har klare ambisjoner om å vinne større plass hos innkjøpere og sluttkundenes bevissthet gjennom å by på den mest oppdaterte kunnskapen og de beste historiene om den norske sjømaten fra de kalde, klare farvann i nord.Signalene fra de ulike markedene hvor norsk sjømat befinner seg er både mange og sammensatte. Konkurransen om sjømatkundene, plassen i butikkhyllene og på restaurantmenyene blir stadig større, og endringene skjer raskere enn før.

Derfor vil jeg dele noen tanker om hva som vil forme de neste ti årene – basert på mitt første år tilbake i sjømatnæringen:

1. Konsumentene er i bevegelse

Heldigvis er det mange flere enn tidligere som nå er opptatt av forbrukerinnsikt og -preferanser, markedsføring, konkurrenter og shopperadferd. Det er bra, fordi forbrukeren er vår viktigste målgruppe for kommunikasjon. Kunnskap om trender, holdninger og markedsendringer skal være blant våre solide kompetanseområder. Stadig flere bedrifter ønsker å drøfte planer og strategier med våre fagfolk, utsendinger og ledere. Vi skal være klare til å bidra med innsikt og innspill.

2. Vår endringsevne blir avgjørende

Vi opplever et verdensbilde med de-globalisering, proteksjonisme og ustabilitet. Stormaktene USA og Kina former verden fra hver sin side.Da blir behovet for sikker markedsadgang og utvikling av både etablerte og nye sjømatmarkeder stadig viktigere. Her styrker vi oss stadig og jobber tett sammen med viktige myndighetspartnere for å kunne bidra til både enkeltbedrifter og hele sjømatnæringens beste. Sjømatnæringen har alltid vært omstillingsdyktig, men i en mer omskiftende verden blir denne evnen ekstra viktig å opprettholde og utvikle.

3. Bærekraft blir stadig viktigere

I mine mange møter med ansatte, ledere og eiere i norske sjømatbedrifter er bærekraft et svært aktuelt tema. Sjømatens rolle i den grønne omstillingen synes å være det alle jobber med, og det er en konstant jakt på forbedringer og forberedelser til å møte bølgen av forventninger: Kundekrav, nasjonale krav, internasjonale krav og NGO-krav. Denne kravstorheten skal vi møte med den samme drivkraften som har ført oss til dit vi er i dag – en stolt sjømatnasjon med kompetanse og kunnskap i verktøykassen.

Derfor jobber Sjømatrådet med en bærekraftrapport som tar for seg den norske sjømatnæringen i stort: 

Hvor står vi som sjømatnasjon når det gjelder bærekraft, hvilke muligheter og utfordringer er det? 

Denne ser vi frem til å dele med dere alle og håper den kan fungere som et bidrag til å bryne seg på et komplekst fagfelt.

– Matsild som blir mel og olje ender faktisk også som menneskemat

HI: – Pingerpåbudet i Vestfjorden virker