Fremtidsutsikter for norske sjarkfiskere i et hav i endring

Trakassering ombord som avskjedsgrunn - fra rettspraksis

Disse utfordringene strekker seg fra miljømessige til økonomiske og politiske.

Navigering i komplekse farvann

Nylige analyser, slik som Nofimas «Ringvirkningsanalyse av den landbaserte villfiskindustrien i Norge», kaster lys over denne komplekse situasjonen. Rapporten illustrerer hvordan sjarkfiskerne ikke bare kjemper mot naturens krefter, men også mot et økonomisk system som tenderer mot å marginalisere deres rolle i industrien.

Del I: Sjarkfiskernes historiske og kulturelle arv

For å forstå dagens krise blant sjarkfiskerne, må vi vurdere deres historiske betydning. I hundrevis av år har sjarkfiskerne vært ryggraden i mange norske kystsamfunn. Deres arbeid og livsstil har vært fundamentale i å forme både den kulturelle og økonomiske identiteten til Norge. Dette inkluderer alt fra fisketeknikker og båtbygging til språkets utvikling, preget av maritime metaforer, og matkulturen, beriket av havets ressurser. Sjarkfiskernes historie er ikke bare en fortelling om fortiden, men en levende tradisjon som fortsetter å påvirke dagens Norge.

Del II: Konfrontasjon med moderne økonomiske giganters skygge

Moderne utfordringer for sjarkfiskerne kommer i form av industrialisert fiskeri og de massive selskapene som leder denne utviklingen. Disse selskapene, utstyrt med avanserte fiskefartøy og omfattende ressurser, har endret dynamikken i havet og på markedet. Deres storstilte operasjoner og politisk innflytelse har ført til at sjarkfiskernes stemmer og interesser blir oversett, både i kvotebestemmelser og i markedsadgang. Dette har skapt en ulikhet i industrien som truer med å marginalisere sjarkfiskernes rolle ytterligere.

Del III: Strategier for en bærekraftig og rettferdig fremtid

For å adressere disse utfordringene, kreves det en flerfoldig tilnærming:

Rettferdig kvotetildeling: En grundig revisjon av kvotesystemet er nødvendig for å sikre at det reflekterer behovene og bidragene til sjarkfiskerne. Dette krever en gjennomsiktig og inkluderende beslutningsprosess.

Økonomisk støtte og investeringer: Infrastruktur, opplæring og direkte økonomisk støtte er kritiske for å beskytte sjarkfiskerne mot uforutsigbare markedssvingninger og økonomiske utfordringer.

Teknologi og innovasjon: For å sikre at sjarkfiskerne kan trives i det 21. århundret, er det viktig å omfavne teknologiske løsninger og innovasjon, som bærekraftige fangstmetoder og e-handel løsninger.

Samfunn og solidaritet: Styrking av fellesskap gjennom samarbeidsorganisasjoner og kollektive forhandlinger vil hjelpe sjarkfiskerne til å bygge et støttende nettverk.

Kritisk analyse av Christian Cramers politikk

Christian Cramers tilnærming i Norges Sjømatråd fremhever behovet for global markedsposisjonering og eksportvekst, men synes å overse de spesifikke behovene og utfordringene som sjarkfiskerne møter. Selv om han anerkjenner viktigheten av bærekraft, virker hans politikk å være mer tilrettelagt for større industrielle aktører, noe som potensielt kan føre til videre marginalisering av de mindre skala-sjarkfiskerne.

1. Ensidig fokus på storskala operasjoner: Christian Cramer, som leder av Norges Sjømatråd, har en tendens til å prioritere behovene til store, industrialiserte fiskerioperasjoner. Dette fokuset kommer til syne gjennom hans uttalelser og politiske retninger. Hans prioritering av eksportvekst og global markedsposisjonering synes å favorisere store aktører med ressurser til å operere i et internasjonalt marked. Dette skaper en bekymringsfull tendens der sjarkfiskerne, som ofte mangler de samme ressursene, blir nedprioritert og deres behov oversett.

2. Manglende representasjon av småskala fiskere: Cramers politikk reflekterer en alvorlig mangel på representasjon for de mindre sjarkfiskerne. Dette blir spesielt tydelig i debatten om kvotefordeling og regulering av fiskeri. Ved å hovedsakelig fokusere på de større aktørene, blir stemmene til sjarkfiskerne forsvinnende små i viktige beslutningsprosesser. Dette utgjør en kritisk svakhet i Sjømatrådets tilnærming, som potensielt underminerer den langsiktige bærekraften og mangfoldet i norsk fiskerinæring.

3. Overfladisk behandling av bærekraftsspørsmål: Selv om Cramer har nevnt bærekraft som en viktig del av Sjømatrådets agenda, kan hans tilnærming betraktes som overfladisk og utilstrekkelig differensiert. Det er en klar tendens til å vurdere bærekraft ut fra et industrielt perspektiv, heller enn fra et holistisk økosystemperspektiv, som vil være inkludert i småskala fiskeri. Dette synes å være en glipp som kan ha langvarige negative konsekvenser for sjarkfiskerne og de økosystemene de er avhengig av.

4. Manglende forståelse for lokale samfunn: Cramers strategier ser ut til å mangle en dypere forståelse og anerkjennelse av de lokale samfunnenes behov, spesielt de som er sterkt avhengige av sjarkfiskeri. Ved å neglisjere disse samfunnenes økonomiske og kulturelle bånd til sjarkfiskeriet, risikerer Sjømatrådet å fremmedgjøre en viktig del av den norske maritim kulturarven.

5. En potensiell trussel mot tradisjonelt fiskeri: I det lange løp kan Cramers politikk, med sin tendens til å favorisere industrielle interesser, utgjøre en trussel mot det tradisjonelle norske sjarkfiskeriet. Denne ensidigheten kan føre til en homogenisering av fiskerinæringen, der unike og bærekraftige fiskemetoder som har blitt overlevert gjennom generasjoner, blir erstattet av standardiserte, industrielle metoder.

Konklusjon:

Mens det er forståelig at Cramer som leder for Norges Sjømatråd fokuserer på økonomisk vekst og global konkurransekraft, er det kritisk at hans strategier balanseres med en dypere forståelse og støtte til de mange sjarkfiskerne som utgjør ryggraden i norsk maritim kultur og økonomi. En mer balansert og inkluderende tilnærming ville ikke bare tjene sjarkfiskernes interesser, men også bidra til en mer bærekraftig og mangfoldig norsk fiskerinæring. Sjarkfiskernes fremtid er avhengig av både nasjonal og internasjonal støtte. Gjennom innovasjon, engasjement og solidaritet kan vi sikre at denne tradisjonelle næringen fortsetter å blomstre og bidra til Norges kulturelle og økonomiske velferd.

¤¤ Denne kommentaren har tidligere stått på trykk i Kystmagasinets papirutgave julen 2023. Red.

Lukking av kystgruppens fiske etter lodde

Kort fortalt – Makta rår og makta ter seg