Selges med kvoter verdt flere hundre millioner
Enda et nytt fartøy er lagt ut for salg med kvoter. Selv om ingen pris er oppgitt, er det grunn til å tro at salget av kystfartøyet vil innbringe flere hundre millioner kroner.
Administrerende direktør Eirik Ulsund i Ivan Ulsund Rederi AS i Rørvik i Trøndelag som gjennom selskapet Trønderkari AS eier kystnotbåten«Brusøyskjær» bekrefter at fartøy og kvoter skal selges.
Konsoliderer driften
Ivan Ulsund Rederi A/S eier også det pelagiske fartøyet «Trønderbas». Et nybygg er bestilt ved Westcon Yards, og Ulsund bekrefter at det er i denne forbindelse de nå velger å selge «Brusøyskjær».
- Det stemmer at M/S Brusøyskjær med rettigheter er lagt ut for salg. Årsaken til dette er at Ivan Ulsund Rederi AS ønsker å konsolidere driften rundt «Trønderbas», sier Eirik Ulsund. Samtidig kan han fortelle at nybygget til «Trønderbas» var ferdig finansiert før «Brusøyskjær» ble lagt ut for salg.
I regnskapet for 2021 har eierselskapet Trøndekari AS oppgitt en gjeld til banker og finansinstitusjoner på 258 millioner. Fartøyet er finansiert av Sparebank1 SNM som har en pant på 600 millioner.
Over en kvart milliard i gjeld
Rettighetene har i år gitt fartøyet kvote på 2545 tonn makrell, 3502 tonn NVG, 1096 tonn Nordsjøsild/sild sør for 62 grader, og 240 tonn vassild.
Da ringnotbåten «Frantsen junior» ble solgt tidligere i år for 478 millioner inkluderte det kvoterettigheter som i år ga en kvote på 290 tonn lodde i Barentshavet, 1437 tonn lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen, 1027 tonn Nordsjøsild, 244 tonn Nordsjøsild i britisk sektor, 2236 tonn NVG-sild og 2004 tonn makrell. Ved overtakelse var alt av årets kvoter, med unntak av makrellkvoten fisket.
Dette var en ringnotbåt, og kvotene omfattet lodde, men litt mindre makrell. «Frantsen Junior» var en 56 år gammel båt med lengde 56 meter.
Vanskelig å sammenligne
Å sammenligne verdien av kvotene er komplisert om en ikke kjenner til verdisettingen av hvert fiskeslag. «Brusøyskjær» har cirka 500 tonn mer makrell, over 1250 tonn mer NVG-sild samt vassildkvote, men mangler rettigheter til lodde og har litt mindre NVG-sild. Men den store forskjellen i NVG-sild, samt 500 tonn makrell, burde bety at «Brusøyskjær» har potensial til å oppnå en pris godt over en halv milliard kroner.
Ett salg kan med andre ord tilføre rederiet flere hundre millioner kroner i kapital.
Relativt ny og oppgradert
«Brusøyskjær» er betraktelig mindre, men er derimot en mye nyere båt, bygget i 2004. Da den ble kjøpt i 2018 var den irsk partråler, og hadde navnet «Girl Stehanie». I forbindelse med kjøpet ble den bygget om til ringnot og pelagisk trål, samtidig som hele 13 millioner kroner ble investert i tiltak som skulle redusere klimagassutslipp og drivstoffkonsum. Det ble også lagt mer stål på kjølen.
- En av tingene vi merket var at fartøyet var litt «laust» når vi skulle fiske med trål. Belastningen på skipet blir annerledes når det skal dra en trål istedenfor å fungere som partråler. Vi har derfor lagt mer stål på kjølen, forklarte skipper Ivan Ulsund til Kystmagasinet da fartøyet ble ombygget og oppgradert ved Karstensens Skibsværft i forbindelse med overtakelsen.
Fikk laget en tiltaksrapport
Ivan Ulsund Rederi fikk det danske rådgivningsselskapet Noenco ((Nordic Energy Consulting) til å lage en tiltaksrapport for å se hvilke tiltak som kunne gjøre fartøyet mer energieffektivt. Rederiets plan var opprinnelig bare å installere SRC (katalysator). Dette hadde rederiet allerede for ti år siden installert på rederiets andre fartøy, «Trønderbas».
- Vi tok utgangspunkt i driften av Brusøyskjær, og så på det med «holistiske briller». Så laget vi en tiltaksrapport med en rekke innspill på hva som kunne gjøres for å optimalisere fartøyet, forklarte daglig leder Niels Dal i Noenco til Kystmagasinet i 2018. Den foreslåtte tiltaksplanen omfattet blant annet energisparende tiltak som endringer på propell og oppgradering av dyse, flytende frekvens på akselgenerator, softwareoppgradering av autopilot og kombinatorkurver, og endring av tannhjul i reduksjonsgiret for å få utnytte motoreffekten fra hovedmotor mest mulig effektivt, samt regulering av pumper.
Vil noen investere i kystfartøy?
Det omfattende oppgraderingsarbeidet som er gjort på «Brusøyskjær», burde tale for at selve fartøyet i dette salget også vil ha høy verdi, og være med på å bringe salg av kvoter og båt opp i en del hundre millioner kroner. Spørsmålet er om noen ønsker å investere så mye i et kystfartøy.
