Kystfiskarlag ønsker mer penger til havforskningen

Årsmøtet i Kystfiskarlaget mener man også må se på muligheten for gjeninnføring av helligdagsfredning og påskefredning for å beskytte fiskebestandene. Det er årets kvoteanbefalinger på torsk og andre arter som opprører laget. Nedgangen i kvoter går lenger ned enn det var forespeilet i 2023. Hva er det som skjer med havforskningen? Har de kontroll på fiskebestandene, for det er ikke bare torskekvotene som skal ned, det skal også kvotene på hyse, sei, blåkveite, fortviler Bø Kystfiskarlag.

Laget mener det kan være flere årsaker til en potensiell svikt i torskebestanden. De spør seg om havforskerne har kontroll på hvor torsken er? Kan torsken ha flyttet seg til andre områder enn der havforskerne forsker? Årsmøtet stilte spørsmål ved kvoteoppgang som kom i 2020/2021, for deretter å sette kvotene ned året etter. Da ble det gitt som årsak at det var noe med regnemetoden på utregningen av kvotene.

Årsmøtet har hørt at forskerne har gitt som forklaring at de hadde sett tegn på kannibalisme blant torsken. Dette har ikke årsmøtet hørt fra noen havforskere offentlig. Det årsmøtet har fått høre er at havforskerne tok feil angående denne kvoteoppgangen i 2020/2021. Det er lett for dem å si, for det får ingen konsekvenser for forskerne, mens det er fiskerne som får regningen når slikt skjer.

- Årsmøtets medlemmer snakker med fiskere langs hele kysten dette blant både kystfiskere og fiskere i havfiskeflåten. Flere av disse fortalte at de så mere torsk i vinter enn de to siste årene før dette året, dette på fiskeplasser som har vært brukt av disse fiskerne i flere år. Det er forståelig at det er det delte meninger om det er mer torsk enn det havforskerne ser, men en skal heller ikke utelukke det. For det har skjedd før at havforskerne har vært på etterskudd når det gjelder torskebestanden i forhold til det hva fiskerne ser, dette både når det gjelder opp- og nedgang i kvotene, skriver Bø Kystfiskarlag.

Årsmøtet registrerte uttalelser fra havforskerne at en årsak kunne være mindre tilførsel av næringsrikt vann inn i Barentshavet, som igjen gir mindre rødåteproduksjon. Hvorfor tillater de samme havforskerne fangst av rødåte kystnært i de samme områdene hvor 70 % av de viktigste fiskeartene har som gyte- og oppvekstområder, spør fiskarlaget. Årsmøtet erindrer til årene 2015-2019 hvor rødåtetrålere lå og fisket rødåte helt oppi landbakkene i Vesterålen, dette i perioden etter gyting fra torsk og flere viktige fiskearter. Ble der tatt mye egg og larver i denne fangsten etter rødåte, spør Bø Kystfiskarlag.

Årsmøtet i laget registrerer anbefalinger som betyr nedgang i kvotene ikke bare for torsk men også på sei, hyse, blåkveita. Ueren er fortsatt ikke åpnet for et friere fiske, fordi havforskerne mener denne bestanden er for lav til å åpne for friere fisket. Det er satt kvoter på brosme og lange, her er kvotene satt på et tynt grunnlag etter årsmøtets mening.