Brexit doblet karbonfotavtrykket til Norges makrellfiskeflåte
I en studie publisert i dag i Marine Policy avdekker postdoktor Kim Scherrer og hennes forskerteam ved Universitetet i Bergen (UiB) hvordan Storbritannias utmelding fra EU (Brexit) fører til økte utslipp av drivhusgasser fra det norske makrellfisket.
Studien, som er gjort i samarbeid med Research Institutes of Sweden (RISE) og Fiskebåt, kaster lys over de uforutsette konsekvensene av politiske endringer på fiskeflåter og deres karbonavtrykk.
Utestengt
I Nord-Atlanteren tillater internasjonale avtaler ofte flåter å følge fisken over nasjonale grenser. Dette gjør det mulig for fiskere å fange fisken der det er mest effektivt. Men Brexit førte til at norsk makrellfiske plutselig ble utestengt fra britisk farvann. Ved å studere Brexit som et naturlig eksperiment, brukte forskerne åpne fiskeridata for å avdekke konsekvensene. Resultatene avslører en alarmerende endring i fiskeriets ytelse og karbonutslipp.
Da norske fartøyer ble utestengt fra britiske fiskeområder, ble de tvunget til å fiske i mindre effektive områder. Fangsten per fisketur ble nesten halvert. I tillegg førte dette både til en dobling i antall turer per fartøy, og dobling i drivstofforbruk per kilo makrell i garnet.
Tillintetgjord
Brexit medførte behov for 23 millioner liter ekstra drivstoff hvert år– med en prislapp på omkring 200 millioner NOK, samt 72 000 tonn ekstra CO2 sluppet ut i luften hvert år. Endringene har tilintetgjort om lag 15 års fremgang i drivstoffeffektivitet fra Norges pelagiske fiskerier.
«Denne lille endringen i fiskerireguleringer forårsaket utilsiktet like mye utslipp som 750 000 passasjerflygninger tur-og-retur Oslo-Bergen årlig. Det er viktig at regjeringer som har signert Paris-avtalen unngår å kaste bort utslipp på denne måten», sier Scherrer og understreker nødvendigheten av å vurdere utslipp i fiskeriforvaltning.
Studien oppfordrer beslutningstakere og ledere til å inkludere avveininger innen drivstoffeffektivitet når det kommer til territoriell forvaltning av marine områder. Dette for å sikre en balanse mellom bevaringsinnsats, andre offshore-industrier og redusert karbonavtrykk.
