Gruvedrift og torskeoppdrett på dagsorden
TROMSØ: Gruvedrift på havbunnen, torskeoppdrett og kunstig intelligens står i fokus under årets Blått Kompass-konferanse i juni.
Den 6. og 7. juni går den andre utgaven av havkonferansen Blått Kompass av stabelen i Tromsø. Bak konferansen står UiT Norges arktiske universitet, og tidspunktet er lagt i forkant av FNs internasjonale havdag den 8. juni.
En arena for formidling
På konferansen vil både politikere og ekspertise fra næringsliv og akademia fra hele landet samles for å videreutvikle bærekraftig havforvaltning og politikk. Arrangøren forteller at konferansen vil legge til rette for konstruktive samtaler og dialog, med mål om å etablere felles språk og forståelse for ansvarlig forvaltning av havressursene.
– Som verdens nordligste universitet, er UiT plassert midt i hjertet av Arktis og nordområdene, hvor havet utgjør den største delen av landskapet. Vi har en unik mulighet til å drive forskning og formidle kunnskap om denne vitale regionen. Som en ledende forskningsinstitusjon er det vårt ansvar å legge til rette for og bidra til en samfunnsdialog basert på solid kunnskap. Blått Kompass representerer en slik arena hvor vi kan samle eksperter og interessenter for å diskutere og forme fremtiden for god og bærekraftig havforvaltning. Vi oppfordrer alle til å delta på årets konferanse og være med i denne viktige samtalen, sier rektor Dag Rune Olsen.
Avgjørende rolle
Havet vil spille en avgjørende rolle i det grønne skiftet, noe som må tas hensyn til i forbindelse med gruvedrift på havbunnen, torskeoppdrett og kunstig intelligens. Men hvordan gjør man det på best mulig måte?
I år vil det derfor være fokus på blant annet havdata, torskeoppdrett, kunstig intelligens og havbunnsmineraler, som har fått mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt det siste året.
– Norge er en havnasjon hvor mer enn 70 prosent av våre eksportinntekter kommer fra havbasert industri. Havøkonomi er mye viktigere for oss enn den er globalt. Det betyr også at vi har et viktig internasjonalt samfunnsoppdrag i å sørge for bærekraftig havforvaltning, sier Anne Husebekk, direktør for Senter for hav og Arktis.
Blått kompass er organisert av Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet.
Ulike problemstillinger
Her er litt om de ulike problemstillingene som tas opp under konferansen:
Under Blått kompass skal vi se på hvordan samordning av havdata kan styrke de norske havnæringene og samtidig styre oss i en mer bærekraftig retning.
Gullgruve eller fallgruve? Norge er blant de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift av havbunnsmineraler. Stortinget skal godkjenne de første utvinningsprosjektene på samme måte som det gjøres i petroleumssektoren. Regjeringen lover et oppdatert kunnskapsgrunnlag og at utvinning kun skal tillates dersom kunnskap viser at det kan gjøres bærekraftig og forsvarlig. Men hvordan kan kunnskapsgrunnlaget bli godt nok?
Torskeoppdrett – en trussel eller mulig triumf? Torsk er en av de største ville kommersielle bunnfiskartene i verden, og torskeprodukter er svært ettertraktet i globale markeder. Torskeoppdretternes planer for vekst krever mye areal, og stadig større interesse for ulike aktiviteter i sjøarealer kan begrense oppdrettsnæringens tilgang til nye arealer. Miljøpåvirkningene ellers er mange av de samme som for laks, og torskeoppdretterne konkurrerer i stor grad om de samme arealene som andre brukere av kystområdene. Det gjenstår også å skape lønnsom drift. Torskeoppdrett kan dra nytte av erfaringene fra lakseoppdrett. Men er det realistisk at næringen kan vokse bærekraftig?
