– Kystmagasinet har vært kystens stemme i et kvart århundre

– I 1998 drev jeg melkeproduksjon på Helgelandskysten i Nordland. Ved siden av jobbet jeg deltid. Jeg var småbarnsfar, og jeg satt i kommunestyret i Lurøy kommune.

Dette var også året da jeg opplevde et dramatisk forlis på tur på jobb, og bare så vidt kom velberget fra det.

Samme år kom også første utgave av Kystmagasinet ut.

– Vi kan berge hummeren, men det betyr store kutt i fisket

Jeg skal ikke si for sikkert at jeg leste aller første utgave. Men jeg kan si at jeg har lest Kystmagasinet med stor glede siden 1998 – og, som for Kystmagasinet, har hele mitt liv vært nært knyttet til kysten og havet.

Jeg leser fremdeles Kystmagasinet i dag, på jobb som fiskeri- og havminister.

Selv om jeg ikke er kjent med noe som ligner på et forlis for Kystmagasinets del, er jeg sikker på at dere har opplevd stunder der det måtte tas i med all kraft for å komme videre. Slik kan man bli mer slitesterk.

Og selv om hverdagen min i regjering er annerledes enn som gårdbruker, er jeg av samme kjøtt og blod i dag som jeg var for 25 år siden. Det er også Kystmagasinet.

Kystmagasinet følger all aktiviteten og livet, all verdiskapingen, innovasjonen, statistikken, ja alt det som skjer i havlandet Norge. Det trenger vi.

Rekordvekst

Siden vi markerer et jubileum, er det på sin plass med et tilbakeblikk på hvordan verdiskapingen langs kysten har vokst og bidratt stadig mer til økonomien.

I 1998 eksporterte Norge sjømat for om lag 28 milliarder kroner, og vi var strålende fornøyde.

Tallet er riktignok i datidens verdi – men likevel var sjømaten da vår nest største eksportnæring.

Ingen turte vel i 1998 å drømme om at nye rekorder skulle bli normalen i tiår etter tiår.

I 2022 var den totale sjømateksporten på over 151 milliarder kroner.

Eksportveksten forteller også om den formidable veksten i havbruket. For det er laksen som har vært den største motoren for vekst.

Laksen har gjort at vi nesten har doblet vekten av eksportert sjømat de siste 25 årene – fra 1,6 til 2,9 millioner tonn.

Og så handler det jo ikke bare om mat. Det har skjedd så mye i norske havnæringer i disse 25 årene, at det blir vanskelig å velge eksemplene – men verdens første elektriske ferge MF Ampere i 2014 er nærliggende.

Også fordi den milepælen, som så mange andre, bare var starten på noe mye større: grønn omstilling på sjøen.

Nå nærmer vi oss at en tredjedel av alle norske ferger er elektriske. Og i år startet MF Hydra – den første hydrogendrevne ferga – i ordinær rutetrafikk.

Fremtidsrettet

For fremtiden er her fortere enn man tror.

Regjeringen har klare mål for årene som kommer: klimamål, eksportmål, sysselsettingsmål, kompetansemål og likestillingsmål. At hele landet skal tas i bruk. At vi skal ha enda flere i arbeid. At vi skal ha mindre forskjeller mellom folk. Og at det skal være lys i husan langs hele kysten vår.

Det handler om at våre barn skal ha det minst like bra som oss, selv om vi må forandre oss. Det er det som er saken. Vi må forandre løsningene våre, slik at vi kan beholde verdiene våre.

Mye skal skje på havet de neste 25 årene. Noe av det kjenner vi ikke til, det er bak horisonten. Men vi forbereder oss på det, gjennom å bygge kompetanse, ta i bruk ny teknologi, sørge for likestilling og rekruttering.

Mye vet vi også: vi skal hente ut ren energi, vi skal lagre CO₂, vi skal hente opp mer fisk og flere arter, vi skal drette opp mer fisk, som skal ha det bedre. Vi skal gjøre alt vi gjør i dag enda bedre, og samtidig gjøre mye nytt.

Bare tenk på hvordan vi åpner for et nytt kapittel i norsk sjømat med tang og tare. Flere arter, flere produkter, mer bearbeiding i Norge. Og mer mat og fôr for å skaffe mat til ei verdensbefolkning som fortsetter å vokse.

Samtidig er det viktig å huske på, at når flere skal bruke havet, blir det mer press på de felles ressursene våre. I horisonten er det også mørke skyer. Og havet er sårbart. Vi kan ikke ta det for gitt.

Derfor må vi opptre ansvarlig. Vi må gå foran med politiske løsninger for å sørge for fortsatt rene og rike hav – også i fremtiden.

Sameksistens

Kanskje aller viktigst i årene som kommer, blir sameksistens. Fisket har i et halvt århundre drevet side om side med oljen. Nå skal fisket sameksistere med havvind. Og med andre nye havnæringer.

Det får vi til. Ja, vi må få det til! Norge er en havnasjon. Vi har erfaringen og viljen til å løse utfordringene vi møter.

Regjeringen gjør vårt. Vi innfører næringsplaner for havet – egne planer som skal kartlegge og tilrettelegge for all aktivitet på havet. Næringsplanene vil gjøre det enklere for alle på havet, uansett næringsvei, å sameksistere.

Det handler om å finne nye måter å gjøre det samme som våre forfedre alltid har gjort: utnytte ressurser på måter som gjør at de fortsetter å gi.

Alt dette jobber vi for hver dag, både i regjeringen og langs hele kysten. Og vi er godt i gang. Det skjer utrolig mye hele tiden. Men det trenger jeg neppe fortelle leserne av Kystmagasinet.

I Kystmagasinet leser dere om fremskritt i næring, forvaltning, om bedre båter og nytt utstyr, om eksportrekorder og andre milepæler, men også om utfordringer som dukker opp og løses. Slik vil det være også de neste 25 årene, det er jeg trygg på.

Så lenge Norge utvikler seg som havnasjon, vil det alltid være nok stoff. Så lenge kysten vår ikke blir kortere, vil den være lang nok til spennende saker hver måned, hver uke og hver dag.

Gratulerer med 25 år! Og lykke til med fremtiden!

¤¤ Denne kommentaren sto først på trykk i jubileumsnummeret av Kystmagasinet i juli i år. Red.

– Kan torsketirsdag, fiskebolletorsdag og skalldyrlørdag bli den nye normalen?

– Skit i Norge, leve Steinar Eliassen!