Forskerne gikk blant annet gjennom en rekke forskningsstudier fra Nord-Atlanteren og norske nærområder. I dette området er det stor variasjon i hvor strengt de er regulert og derfor også hvor godt de fungerer.

Dette skal til for at marine bevaringsområder fungerer

Forskning fra hele verden viser at marine bevaringsområder fungerer, men bare når de er skikkelig beskyttet.

Publisert Sist oppdatert

Havet kan reparere seg selv – hvis vi lar det.

Alf Ring Kleven, HI

Dette er konklusjonen til havforskerne ved Havforskningsinstituttet og SALT etter at de har undersøkt effektene av marine bevaringsområder globalt.

– Det blir gjennomgående flere og større fisk i bevaringsområder, samtidig som naturmangfoldet styrker seg, sier havforsker Alf Ring Kleiven, i en sak på HI sine nettsider.

Disse positive effektene er uavhengig av om det er i tropene eller i tempererte områder, så vel som nært eller fjernt fra der det bor mye mennesker.

Viktig å regulere fiske

Forskerne fant store forskjeller i effekter mellom fullt og delvis beskyttede bevaringsområder.

– Hvor godt bevaringsområdet er beskyttet mot fiske er avgjørende for hvor god effekt man får, sier Kleiven. 

I fullt beskyttede områder er det blant annet forbudt med fiske.

Delvis beskyttede områder er et vidt begrep som kan omfatte områder som både har strenge og liberale reguleringer på fiske. I bevaringsområder der fiske ikke er strengt regulert er det ifølge forskningen liten sjanse for å kunne spore positive effekter. 

Fiskerier kan ha nytte av marine bevaringsområder

Når områder blir stengt for fiske, så kan det være nærliggende å forvente at fiskeriene vil bli skadelidende.

– Det er betydelig mer dokumentasjon på at fiskeriene kan ha en fordel av marine bevaringsområder i et langtidsperspektiv. De er jo avhengige av at havet er produktivt, fortsetter Kleiven. 

Flere og større fisk kan smitte over til omkringliggende områder der det fiskes. Dette kan skje i form av utvandrende voksen fisk eller drift av egg og larver.

– Fiskere har en tendens til å fiske nærme grensen til marine bevaringsområder da fangstene ofte er større der, forteller Kleiven.

Forskerne har gjennomgått kunnskapsstatus om effekter både innenfor bevaringsområder og i omkringliggende områder.

Begrenset med forskning fra Norge

Forskerne gikk blant annet gjennom en rekke forskningsstudier fra Nord-Atlanteren og norske nærområder. I dette området er det stor variasjon i hvor strengt de er regulert og derfor også hvor godt de fungerer. 

– Vi fant ingen forskning som evaluerte effektene av marine verneområder i Norge. Men basert på internasjonal forskning er liten grunn til å forvente positive økosystemeffekter i de norske marine verneområdene, sier Kleiven og utdyper: 

– Da må det først bli innført betydelig strengere restriksjoner på fiske enn i dag. I litteraturstudien påpeker forskerne at norsk marin verneplan ikke er faglig oppdatert. 

De anbefaler at marin verneplan revideres hvis Norge skal oppnå effektive marine bevaringsområder.