Potensial for egen torskebestand ved Jan Mayen

Det er Havforskningsinstituttet som med med dette presenterer nye resultater fra torskemysteriet ved Jan Mayen. Nå viser det seg at nok larver kan slå seg ned i hjemtraktene til at det er mulig med en egen torskebestand i området. Helt siden det ble fisket torsk i farvannet rundt Jan Mayen tilbake i 2018, har forskerne prøvd å nøste opp i hvor denne torsken stammer fra, om den er innfødt eller tilflytter til vulkanøyen.

Genetikkanalyser og otolittene forteller at torsken har blandet opphav. Den stammer nemlig både fra Island og Barentshavet. Men genetisk sett er ulike begge disse bestandene. Nå har havforskerne undersøkt om det er mulig at Jan Mayen-torsken kan være en egen bestand.

 – Om denne torsken skal være en selvrekrutterende bestand, krever det at noen av individene som blir gytt nær øyene også blir værende i området - at de ikke blir spredd for alle vinder, sier havforskar Bjarte Bogstad til HI sin nettside. 

Men dette går det faktisk an å regne ut, og det er her havforsker Håvard G. Frøysa kommer inn. Han har simulert skjebnen til disse torskeeggene og larvene fra den spede starten ved vulkanøyen i Norskehavet til yngelsen slår seg til  på bunnen. Resultatene fra forskningen viser at det er store variasjoner fra år til år. Noen år er det knapt et eneste individ igjen rundt Jan Mayen, innen de slår botn, mens andre år kan mer enn 20 prosent av larvene bli værende.

Funnene som havforskerne har gjort tyder altså på at det er potensial for ein egen torskebestand ved Jan Mayen. Men det krever flere og andre typer undersøkelser for å få endeleg fasit, slår forskerne fast.  Om Jan Mayen-torsken er en egen bestand, vil det kunne få konsekvenser for den tilrådde forvaltningen i området. Forøvrig viser resultatene også at de torskeeggene og larvene som forlater hjemtraktene i stor grad blir ført i samme kurs, sørvestover mot den østlige delen av Grønland.