På tide med en tydelig matplan for krisetider

Benonisen Fiskeri AS - Svar på anmodning om kvoteoverføring og varsel om erstatningskrav

De tre aktørene maner at vi ikke har råd til å ignorere sjømaten i krisetider. De mener også at det sjelden snakkes om at Norge er bygget på, og fortsatt er avhengig av fisk og sjømat for sin overlevelse, noe som har vært og er helt avgjørelse for eksistensgrunnlaget i denne nordlige delen av kloden.

- Da er det merkelig at sjømatens rolle kontinuerlig underspilles, særlig i det spissede beredskapsklimaet vi befinner oss i siden korona og Russlands invasjon av Ukraina. Vi må snakke om hvordan sjømaten kan redde oss i krisetid, skriver de tre i et felles innlegg.

De slår fast at regjeringen selv har gjort et viktig arbeid med å utrede og få på plass fakta om hvordan det står til med beredskapen i Norge. Her er matvareberedskapen og selvforsyningsgraden helt avgjørende. Skulle krise eller krig ramme oss er vi helt avhengige av å bruke ressursene som sjømaten er.

Utfordringen er at debatten i Norge stort sett handler om landbrukssektoren – nærmest utelukkende, melder de tre organisasjonene. De viser til at Regjeringen senest i mars la frem en strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer, med mål om opp mot 50 prosent selvforsyning. Statens beregninger viser også at vi er godt under 100 prosent selvdekket i form av egen matberedskap.

Nye tall fra Menon viser at vi kan nå 110 prosent dekningsgrad i mat fra Norge dersom vi også inkluderer sjømat, og at opp mot 60 prosent av kostholdet vårt kan dekkes av sjømat – med et enda større konsum i kortere perioder, eksempelvis i seks måneder. De oppdaterte anslagene foreslår også en forsyningsevne fra sjømatnæringen tilsvarende 76 prosent av energibehovet til befolkningen, målt mot Helsedirektoratets foreslåtte snevre 40 prosent i 2022.

Beredskapspotensialet ligger med andre ord langt høyere, dersom man regner med fisk og sjømat. På vegne av næringa spør de tre om ikke alt annet er helt unaturlig – enn å regne inn at nordmenn også skal lene seg på det som historisk sett har vært helt avgjørende for eksistensgrunnlaget vårt?

- Vi er nødt til å se på hvordan vi kan sørge for at fisk og sjømat integreres i en helhetlig beredskapsplan for landet vårt. Da må også infrastruktur, logistikk og tilgang på drivstoff og energi til fiskeflåten og oppdrettsmerdene ligge på plass. Det krever politisk vilje, og et mindre ensidig søkelys på én type matvareproduksjon, skriver Sjømat Norge, Norges Fiskarlag og Stiftelsen Nor-Fishing.

Fakta viser at det daglig produseres det over 40 millioner måltid fisk og sjømat i Norge. I dag eksporteres nærmere 95 prosent av dette. Kanskje det har gjort oss blinde på hvilken rolle næringa spiller i Norge, og kan komme til å spille i krisetid? Samtidig kan vi også å øke produksjon og foredling av bærekraftig sjømat i Norge, og vi må jobbe videre for å løse utfordringer som gjør at vi i mindre grad er selvforsynte – som drivstoff og fôr, slår de tre organisasjonene fast.

Dette bør være høyt oppe på listen over tiltak for å gjøre Norge beredt på kriser. Selvfølgelig må dette regnes inn når vi skal snakke om beredskapsevnen vår, og evnen til å ta vare på oss selv. Vi kan ikke ignorere sjømatens rolle i krisetid, og aller minst nå, i fredstid, er budskapet fra de tre.