Rapport: I disse kommunene står villfisken for over ti prosent av sysselsettingen:
En ny rapport fra Nofima viser betydningen fiskeindustrien har for sysselsetting og verdiskaping langs kysten. I 20 av landets kommuner står villfiskbasert fiskeindustri for mer enn 10 prosent av de sysselsatte i privat sektor.
Det er ifølge Nofima i Finnmark at villfiskindustrien har aller størst betydning for sysselsettingen. Her utgjør den hele 6,9 prosent av sysselsettingen i privat sektor. I ni av fylkets 19 kommuner utgjør den mer enn 10 prosent. Aller øverst troner Gamvik, Hasvik og Båtsfjord med henholdsvis 44, 40 og 39 prosent.
Samlet verdiskaping på 6,8 milliarder
Noen hovedfunn fra rapporten var dette:
¤¤ Råstofftilgang for industrien: I 2021 landet den norske fiskeflåten 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr, en marginal nedgang på 1 prosent fra året før. Imidlertid økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner, og nådde 23,9 milliarder kroner.
¤¤ Verdiskaping: Den samlede direkte verdiskapingen i villfiskindustrien i 2021 var på 6,8 milliarder kroner. Pelagisk konsumindustri har den største verdiskapingen, med en direkte verdiskaping på over 1,8 milliarder kroner.
¤¤ Samlede effekter: Inkludert ringvirkninger var den samlede sysselsettingen for villfangstbasert sjømatindustri hele 13.900 sysselsatte i 2021, med Nordland og Møre og Romsdal som de viktigste regionene.
Også mange indirekte ringvirkninger
Betydningen strekker seg fra direkte sysselsetting i fiskeindustrien til indirekte ringvirkninger i andre deler av samfunnet. Rapporten tar bare for seg den landbaserte villfiskindustrien.
– Rapporten viser at fiskeindustrien er utrolig viktig for mange kommuner, spesielt i Nord-Norge. Den gir et betydelig bidrag til lokalsamfunnene både når det gjelder sysselsetting, verdiskaping og skatteinntekter, sier Roy Robertsen, seniorforsker og prosjektleder for arbeidet som er gjort på oppdrag for Sjømat Norge.
Utenom Finnmark trekker Robertsen fram Værøy, Røst og Træna i Nordland fylke som de mest spesielle eksemplene, der villfiskindustri står for henholdsvis 61, 55 og 47 prosent av den private sysselsettingen.
Betydelige ringvirkninger
Fiskeindustrien skaper betydelige ringvirkninger langs kysten. Nordland topper listen med 2325 sysselsatte, etterfulgt av Møre og Romsdal med 2082, Finnmark med 1514 og Troms med 985.
Ser man på villfiskindustrien under ett utførte bedriftene om lag 5900 årsverk i 2021, med rundt 8200 sysselsatte. Det tilsvarer om lag 72 prosent årsverk per sysselsatt.
Mange av disse bedriftene er likevel avhengig av sesongsysselsatte. For den viktigste hvitfisken, torsken, er sesongen veldig kort mange steder. Sesongvariasjonen er minst i Finnmark, og i kombinasjon med kongekrabbe er det med på å skape et jevnere aktivitetsnivå. Selv om aktiviteten er størst på våren bidrar både klippfisk og pelagisk konsumproduksjon til mer sysselsetting på høsten, når de har sin høysesong.
Rapporten anslår også betydelige skatteeffekter fra industrien, med totale direkte og indirekte skatteeffekter på nesten 1,8 milliarder kroner i 2021. Skattemessig har dette også gode effekter. Basert på regnskapene fra villfiskbasert industri kommer det fram at samlet selskapsskatt i 2021 var på 430 millioner kroner.
Kombinasjon av flere aktiviteter
En rekke bedrifter i fiskeindustrien driver en kombinasjon av flere aktiviteter. Det fleste tar imot hvitfisk og så kan dette kombineres med klippfisk og pelagisk fisk eller tørrfisk eller foredling av laks. I Finnmark er hvitfisk og kongekrabbe den mest utbredte kombinasjonen. Hele 25 bedrifter tar imot både hvitfisk og kongekrabbe.
Rapporten gir en omfattende oversikt over betydningen av den norske villfiskindustrien for sysselsetting, verdiskaping og samfunnsutvikling. Den understreker viktigheten av å støtte og videreutvikle denne viktige næringen for å opprettholde bosetting langs kysten og sikre økonomisk bærekraft.
Hele rapporten kan du lese her: