Innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene.

Ønsker mer norsk, bærekraftig fôr til fisk og husdyr

Regjeringen oppnevner styringsgruppe for samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr.

Publisert Sist oppdatert

Regjeringen har lansert et samfunnsoppdrag med mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034. Regjeringen har oppnevnt en styringsgruppe som skal gi faglige og strategiske råd for å nå målene som er satt for samfunnsoppdraget.

– Fisk er bra for klima og helse. Samtidig ser vi at vi henter for mye råvarer til fiskefôret fra utlandet. En bærekraftig produksjon av fôr basert på mer norske råvarer vil kunne redusere klimautslipp og styrke vår selvforsyningsgrad, sier fiskeri og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

I dag er andelen norskproduserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk på åtte prosent. Regjeringen vil øke dette til 25 prosent innen 2034. I kraftfôr til husdyr er målet å øke andelen fra 55 til 70 prosent.

– Vi skal øke selvforsyningsgraden i Norge. Mer norske råvarer i kraftfôret og mer grovfôr av god kvalitet vil være viktig for forsyningssikkerheten vår. Jeg ser fram til å få gode råd fra styringsgruppen om hvordan vi kan lykkes med dette, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

Går inn i arbeidet med stort engasjement

Styringsgruppen skal ledes av Nils Vagstad. Vagstad har bred ledererfaring, blant annet som tidligere administrerende direktør i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Han har faglig bakgrunn i spørsmål knyttet til, jordbruk, miljø og ressursforvaltning, og et stort engasjement for bærekraftig matproduksjon.

– Dette er et spennende og viktig arbeid. Jeg er svært opptatt av bærekraft og mulighetene som ligger i samarbeid på tvers av blå og grønne næringer, og går inn i arbeidet med et stort engasjement. Jeg gleder meg til å komme i gang, sier Vagstad.

Både fôrprodusenter, husdyrbønder og sjømatnæringa er representert i styringsgruppen. Styringsgruppen skal sørge for at klima- og naturrelaterte problemstillinger ivaretas, og de skal bidra til å opprettholde trykket på regelverksutvikling og koblingen til sirkulærøkonomi i samfunnsoppdraget. Dette gjenspeiles i sammensettingen av gruppa.

Norges forskningsråd skal være vertskap for sekretariatet. Sekretariatet skal koordinere arbeidet i styringsgruppen og eventuelle ekspertgrupper, samt videreutvikle kontakten med fagetater og virkemiddelapparat for å sikre nødvendig kompetanse, godt samarbeid og bred forankring. Det skal også arrangeres en årlig, nasjonal konferanse om bærekraftig fôr med deltakelse fra næring, forskning, forvaltning og andre relevante aktører.

Målretta samfunnsoppdrag

Målretta samfunnsoppdrag er nyskapende og ambisiøse prosjekt der forskning blir koblet sammen med andre virkemidler for å løse konkrete problemer innen en gitt tidsfrist. Samfunnsoppdraget skal bygge videre på og forsterke dagens innsats i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr har følgende mål:

Hovedmål

Innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Samfunnsoppdraget skal bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Delmål

  • Redusere klimagassutslipp fra råvarer brukt til fôr til oppdrettsfisk og kraftfôr til husdyr i henhold til de til enhver tid gjeldende norske klimaforpliktelser.
  • Øke andelen importert fôrråvare fra bærekraftige kilder med mål om å redusere det globale klimafotavtrykket.
  • Øke andelen norskproduserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk fra 8 til 25 pst innen 2034.
  • Øke andelen norskproduserte råvarer i kraftfôr til husdyr fra 55 til 70 pst innen 2034.
  • Øke kvaliteten og andelen grovfôr i fôrrasjonen til drøvtyggere.
  • Sikre tilgang til kritiske mikroingredienser til fiske- og dyrefôr innen 2034.

Målene som er satt er en kombinasjon av ambisjoner og hva som er forventet mulig, og det tas høyde for at målene skal kunne justeres etter hvert som det høstes erfaringer fra samfunnsoppdraget. Det legges opp til at samfunnsoppdraget skal evalueres i 2026, inkludert en eventuell opp- eller nedskalering av delmålene.