– Hovedideen bak MSC-sertifisering holder ikke

– For betydelige kvantum fisk finner vi ingen prispremie for MSC-sertifisering i eksportmarkedet, slår seniorforsker Geir Sogn-Grundvåg fast.

Fisken det gjelder er all norsk vårgytende (NVG)-sild, filetprodukter av hyse (utenom loins), hel, sløyd hyse med og uten hode, og torsk til Øst-Europa. 

Nærmest enerådende

Marine Stewardship Council (MSC) er i dag nærmest enerådende som tilbyder av tredjeparts-sertifisering av bærekraftige fiskerier og har fått en dominerende posisjon som globalt bærekraftsmerke for sjømat. 

Basert på en antagelse om at slik sertifisering er avgjørende for markedsadgang i mange av de mest attraktive sjømatmarkedene, har norsk fiskerinæringen investert betydelige beløp i MSC-sertifisering av de viktigste norske fiskeriene. 

Men den faktiske betydningen av disse investeringene i bærekraftssertifisering utført av ikke-statlige organisasjoner som MSC, har i liten grad vært undersøkt. Før nå. 

For to år siden ba FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, om en kartlegging av konsekvenser av at norsk fiskeflåte mistet sine MSC-sertifikat for NVG-sild, samt torsk og hyse fanget innenfor 12 nautiske mil langs norskekysten.

– Bortfallet av MSC-sertifisering for deler av fisket etter torsk og hyse ga en unik mulighet til å studere betydningen av bærekraftssertifisering for norsk fiskerinæring, sier Geir Sogn-Grundvåg. 

Han har ledet prosjektet, der også forskere fra Syddansk Universitet og University of Florida, i tillegg til forskerkollega Ingrid Kristine Pettersen fra Nofima, har deltatt. 

Prispremie deles ikke med fangstleddet

Resultatene, nylig framsatt i en faglig sluttrapport fra prosjektet, viser altså at sertifiseringen ikke alltid gir en prispremie. 

Hovedfunnene i den faglige sluttrapporten konkluderer med at:

• Torsk: Prispremien for MSC-sertifisert torsk varierer mellom markedsregioner: 17 prosent i Vest-Europa, 10 prosent i Nord-Europa, 8 prosent i Sør-Europa, 4 prosent i det norske markedet og ingen premie i Øst-Europa.
• Hyse: Hyseloins med MSC-sertifisering oppnår en prispremie på 14 prosent i eksportmarkedet, mens andre hyseprodukter ikke oppnår noen prispremie.
• NVG-sild: MSC-bortfallet hadde ingen påvirkning på prisdannelsen i eksportmarkedet.

– Resultatene for torsk viser at de studerte eksportørbedriftene delte oppnådde prispremier for MSC-sertifisering med sine leverandører. Altså fiskekjøpere og produsenter. Men disse, med unntak for filetprodusenter, deler ikke prispremier videre med fangstleddet. Dette tyder på at hovedideen med MSC sin markedsbaserte bærekraftssertifisering – at forbrukeres etterspørsel skal lede til prispremier som gir insentiver til mer bærekraftig forvaltning og fiskepraksis – ikke holder, påpeker Sogn-Grundvåg. 

På sikt kan dette være problematisk for MSC fordi de risikerer å miste støtte fra fangstleddet, som dekker sertifiseringskostnadene, sier han.

Viktig i enkelte markedsregioner

Ingrid Kristine Pettersen understreker imidlertid at for enkelte fiskerier og produkter og i enkelte regioner, er MSC av stor betydning. 

– Sertifiseringen er viktig for torsk i enkelte markedsregioner hvor vi finner en betydelig prispremie. Videre fant vi at høyverdiproduktet hyseloins oppnår en betydelig prispremie med MSC-sertifisering i eksportmarkedet, sier Pettersen, og legger til: 

– Dette er interessant fordi denne premien – gitt at den deles oppstrøms med produsenter og fiskere – kan bidra til økt fokus på høyverdiprodukter i filetproduksjon, og dermed også økt etterspørsel etter høy råstoffkvalitet fra fangstleddet. 

I rapporten framgår det også at det finnes flere studier fra det britiske og tyske detaljistmarkedet som har dokumentert prispremier for ulike arter med MSC-logo, men uten at opprinnelsesland har vært kjent. 

– Disse studiene viser at det oppnås en prispremie for bærekraftsmerkede produkter i viktige markeder for norsk fisk. Men den viser også at størrelsen på prispremien for MSC-merket fisk varierer betydelig mellom arter, produktformer og supermarkedkjeder. Dette indikerer at bærekraftsmerking er mer relevant for noen produktformer og markeder enn for andre, sier Pettersen. 

Fakta om MSC i Norge

• Fra 2019 til 2021 gikk andelen MSC-sertifisert fisk fra norske fiskerier fra knapt 90 prosent til omtrent 40 prosent. 
• Den store nedgangen skyldes suspensjonen av MSC-sertifikatet for makrell i 2019, etterfulgt av NVG-sild og kolmule i 2020 – alle med bakgrunn i manglende kyststatsavtaler med kvotefordelings-mekanismer. 
• I april og september 2021 utløp MSC-sertifikatet for henholdsvis torsk og hyse fangstet innenfor 12 nautiske mil. Dette på grunn av den svake tilstanden til kysttorsken – også kjent som «rødlisting» – og en mangelfull plan for å bygge opp bestanden igjen. 
• Norsk fiskerinæring møter krav til MSC-sertifisering i flere markeder, og bortfallet var derfor uønsket. Samtidig ga det en unik mulighet til å studere betydningen MSC-sertifisering har for næringen.