Frykter kostnadseksplosjon etter nye EU-krav
Gjenvinningen av blått avfall påvirkes av nye eksportregler. Bodøselskapet Nofir frykter store kostnadsøkninger og økt byråkrati som følge av dette.
Nofir er et av verdens største selskap når det gjelder innsamling av avfall og redskaper fra fiskeri- og oppdrettvirksomheter. Siden 2011 har de samlet inn godt over 70 000 tonn blått avfall, som i all hovedsak håndteres utenfor Norge. Nå frykter de at dette vil bli vanskeligere med nye EU-regler.
- Intensjonen er god, men utførelsen kan virke mot sin hensikt, sier daglig leder i Nofir, Øistein Aleksandersen.
Krevende
Eksport og behandling av avfall på tvers av landegrensene har blitt strammet betraktelig inn i EU de siste ti årene, blant annet med nye eksportregler for farlig avfall i 2018 – og nå senest med den såkalte grensekryssforordningen. Den skal implementeres i norsk lov i løpet av det neste halvåret, med noen virkninger først fra og med 2025 og 2026. Daglig leder i Nofir mener timingen er utfordrende.
- Vi har aldri hatt mer arbeid å gjøre enn nå, og dette vil bli krevende å håndtere både administrativt og kostnadsmessig. Det kommer på toppen av en ekstrem opptakt i gjenvinningen av avfall, noe som har vært ønsket fra de ulike plastforbrukende bransjene, og bestilt av politikerne selv, sier Aleksandersen.
Med de nye regelendringene i norsk lov vil de måtte gå fra 20 til 150 eksporttillatelser for avfall som i hovedsak gjenvinnes igjennom samarbeidspartnere i Italia, Slovenia og Danmark. Selv har de allerede fått inn en dedikert ressurs til å bistå i arbeidet seksdoblingen i antall søknader resulterer i.
Frykter stor nedside
Selskapet Aleksandersen leder har meldt om rekordår etter rekordår for gjenvinningen av avfall fra fiskeri- og oppdrettsbransjen. De har også vært igjennom flere runder med regelendringer, blant annet i 2018, 2019 og 2021, og er derfor godt rustet.
- Det er verre for mindre aktører enn oss, som kanskje ikke har samme muligheten til å få inn nye ressurser eller håndtere en såpass mye større arbeidsbunke. Det kan igjen få negative miljøkonsekvenser ved at aktører tar snarveier eller ikke klarer å levere på alt de skal, noe vi har sett eksempler på tidligere, sier Nofir-sjefen.
Under en presentasjon av den nye grensekryssforordningen i Oslo i september viste Norsk Gjenvinning til utgifter i form av 2,5 millioner mer i gebyrer årlig, doblet bemanning internt på søknadsprosesser alene og 100 til 110 notifikasjoner ekstra per år. SAleksandersen frykter at det i verste fall vil bli så dyrt å gjenvinne at avfallsbesittere mister troen på systemet, og at man ser en tilbakegang i arbeidet med sirkulære løsninger og gjenvinning.
- De blå næringene, som vi opererer i, har gjort kvantesprang de siste årene og ligger godt i rute til å bli suverent mest sirkulær blant de store plastforbrukende næringene i Norge. Vår frykt er at man mister interessen av å satse på eksempelvis materialgjenvinning dersom kostnadene igjennom verdikjeden blir for høye, sier han og legger til:
- Det må vi for all del unngå, og vi håper myndighetene fremover vil arbeide tettere med europeiske myndigheter for å sørge for at de store og seriøse aktørene ikke får stadig fordyrende krav lagt på toppen av en allerede lang liste.
