Går til havn - uvisst om det blir mer rekefiske
Flere reketrålere langs kysten av Sør-Norge legger nå til kai. Det gir for store tap å fiske. Noen reketrålere fisker så lenge de har bunkers på tank, før de gir opp og legger til kai. Noen forsøker å selge båt og kvote for å bli kvitt gjeld. Men det er få kjøpere, og prisene på båter og kvoter har stupt.
Det er få reketrålere under femten meter som fisker nå. Båter som disse, som kan regne med å få rundt 30 kilo reker til dagen, ser ut til være de første til kai. Noen båter har forsøkt å tråle tett opp til Jærstrendene, i håp om fangster som kan svare seg. Dette gjelder blant annet «Skårholm» og «Horisont III». Sistnevnte er når dette skrives på vei til Kristiansand. Om den legger fra kai over helga gjenstår å se. Det samme gjelder «Lillevig» som kom til kai på Flekkerøy utenfor Kristiansand i natt. Der lå fra før «Eigenes» og «Monsun Sr», som har ligget i havn i fire døgn.
Mange har vært i havn i flere dager
I Grimstad har reketråleren «Astor» ligget til kai i fem dager. Egersundstråleren «Tangen», kanskje best kjent for sitt tidligere navn «Tråsavik», er på vei inn til Egersund. Når og om den går på fiske igjen gjenstår å se. Dette er en relativt ny 20-metring bygget i 2006.
I Egersund ligger «Sjøvik», en av Norges nyeste reketrålere. Kystmagasinet har snakket med reder og skipper, Martin Andås, som da var på vei fra Egersund til Kristiansand med tog.
Nå er det i tillegg dårlig vær med vind som gjør det enda dyrere å ligge å taue. Så vi avventer nå situasjonen og ser hva som skjer, sier Martin til Kystmagasinet. Han har rigget om fra reke til fisk, og ankom Egersund i rett før midnatt til i dag torsdag.
I Egersund ligger også reketråleren «Astrid Ann». Dette er en eldre tråler bygget i 1980. Den eies av et ANS, hvilket betyr at Agnar Langtveit og Rune Kristiansen hefter for all gjeld Arendalsbåten måtte pådra seg. Kystmagasinet har forsøkt å komme i kontakt med Agnar Lyngtveit uten å få kontakt.
Det er krisestemning. Panikk sier noen. Dårlig vær og ekstreme bunkerspriser gjør at båtene taper penger om de går på havet for å tråle reker. Det hjelper lite at de i mai neste år vil få refundert mineraloljeavgift og CO2-avgift. Det hjelper ikke når det ikke er penger å betale med.
Redd for å miste manskapene
Slik situasjonen er nå gjelder det å ha gode forbindelser til banken, sier Andås. «Sjøvik» som har en største lengde på 28 meter ble levert av Thyborøn Skibs- og Motor. Rederiet har i mange år levert gode resultater. Siste offentlige årsregnskap er for 2020. Det viser at det ble solgt fangst til en verdi av 18,9 millioner, i tillegg til det hadde rederiet 400 i andre driftsinntekter. Det ga et driftsresultat på 4,4 millioner kroner.
Det blir ikke det nå, fastslår Andås. Rederiet Flekkerøyfisk AS hadde i 2020 en egenkapitalgrad på over 26 prosent. De aller fleste trålere i sør sliter med svært liten egenkapital. Andås er nå svært bekymret for hva problemene vil bety for muligheten til å holde på mannskaper.
Når båter nå går til kai, er det et resultat av høye drivstoffpriser og ikke minst avgifter og dårlige refusjonsordninger. Det er ingen organisert aksjon, sier styremedlem i Fiskarlaget Vest og Karmøy Fiskarlag, Jörgen Runehäll, til Kystmagasinet. Han er også skipper og medeier i «Skårholm».
Fikk «rimelig» diesel i Egersund
Jeg var blant de heldige denne uka. Bunkersleverandøren H. E. Seglem AS solgte lørdag bunkers til 13,05 kroner liten. De hadde lager kjøpt inn til lavere pris, og solgte til fiskefartøyer til langt under prisen av andre bunkersleverandører.
Ofte er det slik at når prisene stiger er det ingen som har bunkers kjøpt inn til lave priser på lager. Men straks prisene faller er lagrene fulle i lang tid med bunkers kjøpt til lav pris. Vi er glade for at H. E. Seglem gir oss støtte i den situasjon vi er i, sier Runehäll. «Skårholm» var inne og losset i går onsdag, og gikk så ut for å fiske nesten oppe i strandsteinene langs Jæren. Hadde det ikke vært for forsyningen med litt rimeligere diesel fra H. E. Seglem ville han lagt til kai fra og med onsdag.
