Fortvilte fiskere planlegger stor markering i Oslo havn
Det koster oss cirka 300.000 kroner å bunkre nok for en uke. Det er mer enn verdien på fangsten vi får i løpet av en uke. Vi er ikke alene om å være i en slik situasjon. Det er rett og slett panikkstemning i deler av fiskeflåten i sør, sier fisker Jörgen Runehäll.
CO2-avgift og ekstreme priser på diesel har skapt det som Runehäll kaller panikk blant fiskere i sør. Mannskapene på reketrålere har fått redusert sin lott med 5000 kroner i uken på kort tid. Mange av fartøyene driver med tap og det vurderes å legge dem til kai for å begrense tapene.
Nå planlegger Fiskarlagets avdelinger i Sør-Norge og fiskerne i Oslofjorden, sammen med flere fiskesalgslag, å sende store deler av fiskeflåten i sør til Oslo. Tidspunkt er planlagt til mai, og hensikten er å få fokus på den desperate situasjonen store deler av flåten er i. Disse planene begynte å ta form før krigen i Ukraina sendte råoljeprisene i verdensmarkedet opp til rundt 118 dollar per fat fredag kveld, og derved medført en ytterligere voldsom prisøkning på marin diesel.
Full stopp i kontrahering av nybygg
Fiskeflåten i den sørlige del av Nordsjøen har i mange tiår slitt med lønnsomheten. Mange fartøyer er eldre båter med lav verdi som skal være egenkapital om det skal søkes om lån til nybygg. De siste to årene er det ikke kontrahert et eneste nybygg til Agderfylkene.
Ved årsskiftet skulle reketråleren Monsun vært levert til Setho Fiskeriselskap AS på Flekkerøy. Den ser nå ikke ut til å bli levert før i august, får Kystmagasinet opplyst. Det kan bli til en fordel for rederiet, forutsatt at situasjonen bedrer seg.
Vi får i snitt 12,5 kilo reker per time. Denne reka har en verdi på cirka 120 kroner per kilo. Fangstene er lave og om kort tid slipper rekene rogna. Da blir det enda dårligere, sier Runehäll til Kystmagasinet. Han forteller at de nå bunkrer for 300.000 kroner i uka og leverer fangst for 250.000 kroner. Runehäll, som er medeier og skipper på «Skårholm», vurderer å legge båten til kai for å begrense tapene. Det samme gjør flere andre fiskebåtredere.
Får refusjon av avgifter først i mai 2023
Det hjelper lite for fartøyene at de vil få refundert mineraloljeavgift og CO2-avgift med samlet cirka 3,80 kroner per liter. For 2022 skal det søkes om refusjon i februar 2023. I mai i år vil fiskefartøyene motta refusjon. Hver gang Runehäll bunkrer «Skårholm» betaler han inn 60.000 – 70.000 kroner han ikke vil få kompensert før i mai 2023. Med bunkerspriser som nå ligger på rundt 17 – 18 kroner per liter, går driften av «Skårholm» i minus. – For meg er det livsverket som holder på å gå tapt, sier Runehäll.
Mannskapene taper 5000 hver i uka
En side ved saken er at fiskefartøyer taper penger, som John Magne Salvesen som driver tråleren «Horisont III», hjemmehørende på Flekkerøy i Agder.
- Med prisstigningen den siste uka så mister mannskapet på reketrålerne 5000 hver i lønn i uka ved en omsetning på 250 000 kroner og et forbruk av diesel på 15 til 18 tonn, skriver John Magne Salvesen på Fiskarlaget Sør sin Facebookside.
Om tre-fire uker så reduseres fangstene av reker. En trenger ikke en kalkulator for å finne ut hva som skjer da, skriver Salvesen.
Eldre båter blør mest
«Horisont III» har en største lengde på 33 meter og ble bygget i 1986. «Skårholm», som hører hjemme i Egersund i Rogaland, ble bygget i 1994 og har en lengde på 20 meter. De er svært representative for reketrålerflåten som opererer i Sør-Norge. Mange er eldre båter. De har lav verdi og er markedet for eldre bunntrålere er svært begrenset. I mange tilfeller er egenkapitalen i praksis verdien av kvoter og rettigheter, om ikke disse er belånt.
Det ble inntil for et par år siden bestilt en del nye trålere til redere på Sørlandet og Rogaland. Eksempler er «Tempo», som er 24 meter og bygget i 2014, «Sjøvik» også med lengde 24 meter og levert i 2018 samt «Caprice» som ble levert i 2014, også denne reketråleren med 24 meters lengde og 32 meter lange «Tenor» levert i 2019. «Caprice» er registrert i Egersund, men er eid av et rederi i Austevoll utenfor Bergen.
Ingen nybygg uten at det i likviditet i flåten.
«Tempo», «Sjøvik», «Caprice» og Tenor er fartøyer med lavere drivstofforbruk enn de aller fleste trålere som fisker reke. Lavere drivstoffkonsum betyr ikke bare lavere bunkringsutgifter, men også lavere utslipp av klimagasser.
- Slik situasjonen er nå er spesielt CO2-avgiften, kombinert med de ekstreme prisene på diesel, med på å stoppe all fornying i reketrålflåten. For å overleve og skape litt likviditet er det mange trålere som nå velger å gå til Danmark for å bunkre. Det koster både penger og gir økte utslipp å bunkre i Danmark. Men en slipper å vente til mai neste år på å få refundert avgifter, forklarer styreleder i Fiskarlaget Sør, Lennart Danielsen.
John Magne Salvesen opplyser at prisene fredag var 17,125 kroner i Kristiansand. I Hanstholm var prisen, om en fylte minimum ti tonn, 6,238 DKR, tilsvarende 8,29 norske kroner med gjeldende kurs. Da får ikke fartøyet refundert avgift i mai neste år. Men for fartøyene er det viktig å ha likviditet til å kunne operere.
Aksjonen vi planlegger skal ikke være mest mulig støyende. Men vi ønsker å bli lagt merke til, og vi ønsker å få utnyttet denne og informere både politikere og vanlig folk om situasjonen vår. Ønsker de å kunne kjøpe norske ferske reker i fremtiden, eller bare fryste reker fra Grønland og Canada, spør Runehäll.
