Ulovlig forskjellsbehandling tvinger rederi til å kjøpe fartøy
Rederiet solgte fartøyet sitt etter at de fikk tillatelse til å erverve et nybygg. Nå straffes rederiet for at de ikke eide et nybygg de overtok i 2015 lenge nok. Fiskeridirektoratets tolkning av regelverket, kan tvinge rederiet til å måtte kjøpe et fartøy for å kunne fiske kvotene.
Rederiets advokat mener direktoratets avslag er både feil tolkning av instrukser og både urimelig og ulovlig forskjellsbehandling. En forskjellsbehandling som har skapt store problemer for rederiet. Slik er historikken i saken, ifølge Fiskeridirektoratet region Nord:
Rederiet Arnøytind AS i Skjervøy i Troms disponerer to kvotesett, ett kvotesett som påhviler «Arnøytind» og et kvotesett som rederiet ønsker å knytte til et nytt skrog. Arnøytind AS inngikk avtale om kontrahering av et nybygg med Stadyard AS i september 2020. Rederiet søkte om å benytte seg av et leiefartøy for ex «Arnøytind» T-8-S i april 2021. Søknaden ble avslått i 18. juni 2021. Avslaget ble påklaget og klagen oversendt klageinstansen den 3. september 2021.
Avgjørelse i klagen ble først gjort kjent for rederiet den 11. januar i år. I mellomtiden var rederiet avhengig av å skaffe seg et fartøy for å fiske sine kvoter og anskaffet «Vikantind», som ble registrert på Arnøytind AS den 16 november 2021.
«Vikantind» ble brukt til å fiske NVG-sild i desember 2021. Fartøyet ble kort stund etter solgt tilbake til sin opprinnelige eier Havbør AS. Arnøytind AS søkte så om en leiefartøytillatelse i forbindelse med kontrahering av nybygg til erstatning av ex «Vikantind» LHTT.
Proforma arrangement kan gi avslag
I denne saken er det nærliggende å tenke at utskiftingstillatelsen kommer til erstatning for et nyinnkjøpt fartøy som rederiet i liten grad har benyttet i fiske. Dette kan ifølge leiefartøyinstruksen av 8. januar 2018, kan anses som et proforma-arrangement, og kan i seg selv være grunn til å avslå søknad om leiefartøytillatelse. Fiskeridirektoratet region Nord finner allikevel at anskaffelse av «Vikantind» var en nødvendig midlertidig løsning for rederiet. Selv om det formelt sett er «Vikantind» som er utskiftingsfartøyet i saken, er det allikevel et driftsgrunnlag (kvotesettet) som har vært i rederiets eie i cirka to år som danner grunnlaget for søknaden.
Straffes for lovlig salg av nybygg i 2016
Selv om det så langt høres ut som om rederiet skal kunne få innvilget bruk av leiefartøy, mens de venter på at nybygget skal leveres, er det ikke så enkelt. For i 2014/2015 kontraherte Arnøytind AS et nybygg til erstatning for fartøyet «Skarberg».
Rederiet benyttet seg av leiefartøyordningen mellom juli 2014 og mai 2015. Nybygget «Skartind» ble innført direktoratets registre den 21. august 2015 og slettet i forbindelse med salg til Gullholmen AS den 4. februar 2016. Forut for salget hadde fartøyet fangstet og levert 7 339 kg fjordreker i september, oktober og november 2015.
Jouni Mikael Sørgård var skipper om bord i «Skartind» under rekefangesten. Sørgård er majoritetseier i Gullholmen AS. Fartøyet hadde deltakeradganger i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord med strukturkvoter, seinot nord, NVG-sild og en loddetrålkonsesjon, skriver Fiskeridirektoratet region nord, som mener at nybygget ble benyttet i svært liten grad før Arnøytind AS solgte fartøyet videre.
Mener kontrahering var proforma
Direktoratet mener derfor at det kontraheringen av nybygget var et proforma-arrangement. Leiefartøyinstruksen skriver følgende om proforma arrangement ved kontrahering av nybygg: «Dersom et rederi som har fått leiefartøytillatelse ved kontrahering av nybygg, velger å videreselge nybygget uten å benytte det nevneverdig i fiske innebærer dette at ordningen er benyttet i strid med forutsetningene, og eventuell senere søknad fra rederiet om bruk av leiefartøy vil kunne avslås etter en konkret vurdering.
Det er ikke fastsatt noen karantenetid, men Fiskeridirektoratet region Nord er av den mening at det ikke er rimelig at et rederi som misbruker ordningen skal få sjansen til å benytte den igjen i overskuelig framtid.
Vedtaket er klaget inn til Fiskeridirektoratet i Bergen. Når Kystmagasinet snakker med rederiets advokat Kenneth Mikkelsen i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik sist uke, opplyser han at han ikke kjenner til at det har kommet noen avgjørelse i klagesaken.
Vilkårlig og ulovlig forskjellsbehandling
– For rederiet er dette en svært vanskelig situasjon. De kan nå bli tvunget til å forsøke å finne et brukt fartøy som de kan kjøpe og bruke inntil nybygget leveres. Det er en dyr måte å gjøre det på, og det er en ulovlig forskjellsbehandling av rederiet, sier Mikkelsen. I klagen har han nevnt flere rederier som har blitt innvilget leiefartøy selv om de tidligere har solgt et nybygg etter kort tid.
Blant rederiene Mikkelsen nevner er Barents Sea AS som fikk et nybygg i november 2018, og som solgte dette i september 2019, og som så ble gitt ny leiefartøytillatelse. Et annet selskap, Øksnes Kystfiske fikk et nybygg levert i 2015 og solgte det året etter. Meløyfjord Fiskeriselskap fikk levert et nybygg i juni 2017 og solgte det i september 2018. På denne bakgrunn finner Mikkelsen avslaget som Arnøytind har fått som både vilkårlig og som ulovlig forskjellsbehandling.
Påpekt i 2013 – ingenting ble gjort
– I klagen påpeker Mikkelsen også at Fiskeridepartementet allerede i 2013 påpekte risikoen for omgåelser ved salg av nybygg rett etter anskaffelsen. Direktoratet ble derfor oppfordret til å sette de vilkår som var nødvendige, samt vurdere om det burde ilegges sanksjoner ved brudd på vilkårene. Til tross for dette så ble det ikke inntatt noen vilkår eller forbud mot salg av nybygget blant de elleve vilkårene som direktoratet satt i tillatelsen da Arnøytind AS i 2014 fikk tillatelse til bruk av leiefartøyet. På denne bakgrunn mener Mikkelsen at salget av nybygget verken var i strid med forskriften eller de forutsetninger og vilkår som var tilkjennegitt i tillatelsen.
Fiskeridirektoratet region Nord henviser til en instruks som kom i 2017 i sitt avslag.
– Det er ikke noe i denne instruksen som sier at den skal gis tilbakevirkende kraft, slik det er normalt ved tilbakevirkende lover og forskrifter, sier Mikkelsen, som legger til at ordlyden retter seg fremover i tid, ikke bakover.
– Nå må rederiet raskt få en avklaring. Opprettholdes avslaget, tvinges rederiet til å kjøpe et brukt fartøy, som følge av en tolkning av instrukser som vi oppfatter som feil, og som medfører forskjellsbehandling, sier Mikkelsen.
