Amerikansk steinkrabbe står på dørstokken til Norge

To islandske sjarkenr, «Emilia» AK 57 og «Ingi Rúnar» AK 35, har utviklet kommersielt fiske etter en amerikansk steinkrabbeart utenfor Akranes på Island. Det også er etablert et selskap, Akranes Seafood, som spesialisere seg på steinkrabbe. Krabbearten har foreløpig ikke blitt oppdaget i Norge.

Spredt seg langs det meste av Island

Krabben er en fremmed art som har spredd seg langs kysten av Island. I vinter har de to sjarkene fisket 70 – 80 tonn som har blitt foredlet av Royal Iceland i Njarðvík. Dette selskapet har spesialisert seg på foredling og eksport av arter som fiskes i mindre kvantum. Sammen med Akranes, har i et par år drevet med utvikle steinkrabbeteiner.

Krabben ble første gang oppdaget i Hvalfjörður i 2002 av en dykker. Den har nå spredt seg til 80 prosent av Islands kystlinje.

Har blitt populær mat

Den amerikanske steinkrabben som lever på østkysten av Canada og USA ble lenge sett på som en plage siden den spiste agnet i krabbeteiner. Nå har krabben som også kalles «Peekytoe Crab» fått stor popularitet langs deler av USAs østkyst. Hummerfiskere som før kastet krabben over bord kan nå levere denne bifangsten til flere mottak.

Kjøttet til krabben er svakt rosa i farge og søtt i smak og har, spesielt i den amerikanske delstaten Main, økt voldsomt i popularitet.

Kan bli en ny norsk fremmedart

Er amerikansk steinkrabbe den neste krabbearten som invaderer Norge? Norskekysten har perfekte forhold for krabben som spres med ballastvann.

I 2018 foretok en gruppe norske forskere, bestående av Tone Falkenhaug, Anders Jelmert og Jan Sundet fra Havforskningsinstituttet, samt Eivind Oug fra Norsk Institutt for vannforskning og Bjørn Gulliksen fra Universitetet i Tromsø, en vurdering av spredningspotensialet til krabbearten for Fremmedartsbasen til Artdatabanken. De konkluderte med at den representerte en moderat risiko for Norge:

“Cancer irroratus er vurdert til lav risiko (LO). Det er moderat invasjonspotensiale samtidig som arten har liten effekt på stedlige arter som er utslagsgivende for vurderingen. Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen grunnet manglende kunnskapsgrunnlag om artens interaksjoner med stedegen fauna. Selv om arten har hatt forholdsvis god vekst og spredning på Island etter at den ble introdusert der, har dette vært habitater med få effektive naturlige fiender. Det er grunn til å anta at ved en eventuell introduksjon til norske kystområder vil arten begrenses av både konkurranse og predasjon fra stedegne arter», skriver forskerne.

Dette er steinkrabben Cancer irroratus

Cancer irroratus er en middels stor krabbe som er en opportunistisk alteter. Den er euryhalin, og kald-eurytemperert og lever fra overflaten til mer enn 500 m. dyp (Page, 2002). Arten har sin naturlige utbredelse langs østkysten av Canada og USA, og har forholdsvis nylig spredd seg til Island (Gislason et al., 2014).

Cancer irroratus er dørstokkart for Norge, Svalbard og Jan Mayen

Arten har planktoniske larver og sannsynlig spredningsmåte er ballastvann. Etter introduksjon kan larver spres videre med havstrømmer. Juvenile stadier av krabben kan dessuten transporteres sammen med påvekstsamfunn på skipsskrog.

Etter introduksjon har Cancer irroratus spredd seg forholdsvis raskt på Island (Gislason et al., 2014). Basert på temperaturbetingelsene i dens naturlige utbredelsesområde kan arten i prinsippet etablere seg langs hele kystlinjen av Norge. Ved fremtidig temperaturøkningg vil krabben også kunne spres til deler av Svalbard. Arten er derfor vurdert til å ha et moderat invasjonspotensial.

Cancer irroratus er vurdert til å en liten økologisk effekt. Krabben er en opportunistisk alteter som beveger seg mye (både areal og dyp) i sitt næringssøk. Den spiser gjerne bløtdyr (skjell og sneglarter) og andre krepsdyr. Hudson and Lamarche (1989) observerte en viss nisje-segregering mellom Cancer irroratus og Amerikansk hummer (H. americanus). Store individer av hver av artene kunne predatere på små individer av den andre arten. I habitater med store eksemplarer av amerikansk hummer var det betydelig mindre C. irroratus. Det er sannsynlig at den naturlig forekommende taskekrabben ( C. pagurus) vil være en betydelig konkurrent (og predator) for C. irroratus. Det er også grunn til å tro at voksne individer av strandkrabbe ( Carcinus maenas) kan predatere på unge eksemplarer av C. irroratus).    Kilde: Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken.