Rekeskipper frifunnet etter rettssak

Oskar Halldorsson var skipper på rekefartøyet «Caprice», da de 22. august 2022 ble kontrollert av KV Bergen. Forholdet ble anmeldt den 18. oktober 2023. Han fikk et forelegg som ikke ble vedtatt og engasjerte Fiskarlagets advokat Ståle Hellesø. Halldorsson ble frifunnet da saken gikk for retten 7. oktober 2024.
Det melder Fiskarlaget på sine nettsider.

Aktor la i retten ned påstand om 18 000 kroner i bot og at 33 åringen også måtte idømmes saksomkostninger.

Selv sier 33-åringen at han opplevde saken som vanskelig, ettersom han selv mente å ha gjort sitt ytterste for å følge reglene for aktsomhetsområdet, og følge anbefalingene fra Kystvakten.

Saken

Det var 8. august 2022 at Kystvakten på skipet KV Sortland opprettet et såkalt aktsomhetsområde (se kartillustrasjon over).

Bakgrunnen for opprettelsen var fangster med en for stor andel reker under tillatt minstemål i området mellom Obrestad og Egersund.

På tidspunktet for kontrollen av «Caprice» hadde KV Sortland forlatt området.

Det var KV Bergen som nå var i det aktuelle området og mannskap derfra som kom om bord på reketråleren.

Den 22. august viste Kystvaktens kontroll av fangsten at 33,55 % av de fiskede rekene var mindre enn tillatt minstemål på 6,5 cm.

Hordaland tingrett fant det bevist at fangsten inneholdt for mye småreker, ettersom Høstingsforskriften § 49 sier at:

«Ved fiske etter reker (…) sør for 62° N er det tillatt å ha inntil 15 % av den enkelte av disse artene under minstemål i antall i de enkelte fangster».

Tingretten la slik sett til grunn at det objektive vilkåret for straff forelå. Men for å kunne straffes må skipper også ha utvist uaktsomhet ved overtredelsen, altså ha utvist uaktsomhet.

Aktsomhetsområde

Et aktsomhetsområde er ikke et stengt område. Det er lov å fiske der. Det var derimot ikke lov å fiske uten at man hadde ringt til Kystvakten og meldt at man ville fiske.

Og dette er her ett av de sentrale punktene i saken, som medvirker til at skipperen til slutt frifinnes.

Skipperen forklarte for retten at han ikke fikk noe beskjed om at Kystvakten skulle inspisere prøvehalet når han ble ferdig med det.

Også retten oppfatter dette på samme måte som Halldorsson: «Han fikk kun beskjed om å ta prøvehalet og telle fangstene, og så var det bare å fiske.»

Retten sier at en slik uttalelse fra Kystvakten kan harmoniseres med ordlyden i Fiskeridirektoratets dokumentet om at: «Dersom det inspiserte prøvehalet inneholder mindre enn tillatt innblanding av fisk under minstemål vil et nytt hal med normal tauetid tillates».

Hordaland tingrett fastslår at informasjonsskrivet i dette området ikke nevnte noe om vilkår for å fiske, bare at fartøy som hadde til hensikt å fiske måtte kontakte Kystvakten før fisket tok til. I tillegg står det også i aktsomhetsområdedokumentet at hvordan fartøy får slippe til under kontroll og på vilkår fastsatt av Kystvakten kan variere fra et område/fiskeri til et annet.

Retten mener derfor at tvilen må komme tiltalte til gode, også ettersom ingen vitner fra KV Sortland er ført om hva som ble kommunisert mellom Kystvakten og Caprice om tillatelse til å fiske og de nærmere vilkårene rundt fiske i aktsomhetsområdet.

Retten forholder seg derfor til at Oskar Halldorsson har forklart at han var i dialog med mannskapet på fartøyet som opprettet aktsomhetsområdet og at prøvehal i området ble tillatt av Kystvakten. Retten la til grunn at dette prøvehalet ble gjennomført med godt resultat, noe som medførte at han oppfattet å ha grønt lys for ordinært fiske. Dette innebærer at det tillates et nytt hal med normal tauetid og at skipper kan påberope seg god tro dersom dette ordinære halet inneholder fangst over tillatt minstemål.

Tingretten påpeker i sin domsslutning at skipperen også brukte større maskevidde enn han kunne, 41 mm, som skulle bidra til at han fikk mest mulig store reker, samt at han gjennomførte telleprøver at prøvehalene for å være så sikker som mulig på å ligge over tillatt minstemålsbegrensning.

«Med mangel på motbevis fra påtalemyndigheten sin side, herunder at ingen vitner fra KV Sortland er ført om hva som ble kommunisert mellom Kystvakten og Caprice om videre tillatelse til å fiske og de nærmere vilkårene rundt fiske i aktsomhetsområdet, så må tvilen her komme tiltalte til gode,» skriver retten i sin domsslutning.

Retten skriver avslutningsvis i den 26 sider lange dommen at tiltalte har handlet unnskyldelig, at han ikke kan bebreides og derfor skal frifinnes for forholdet.

Fornøyd advokat

Advokat Ståle Hellesø er fornøyd med utfallet av saken og mener at dommen avklarer at skipper beholder sin gode tro og straffrihet dersom et ordinært hal inneholder mer enn tillatt minstemål dersom det foregående prøvehalet er tillatt av Kystvakten og inneholdt tillatt minstemålsinnblanding.

Dommen illustrerer at det er viktig at fisker kontakter Kystvakten når man ønsker å fiske i et aktsomhetsområde og får tillatelse til å ta et prøvehal før det fiskes videre i et slikt område. Dommen viser at når det ikke kan dokumenteres at prøvehalet skal inspiseres av Kystvakten før videre fiske tillates, så aksepteres at fisker selv kontrollerer prøvehalet dersom fisker mener det var dette som ble kommunisert av Kystvakten. Hva som kan dokumenteres av dialogen mellom fisker og Kystvakten er således sentralt og i straffesaker skal tvilen komme tiltalte til gode.

Lettet skipper

– Saken jeg ble anmeldt for i oktober 2023 var vanskelig, ettersom jeg mente selv jeg gjorde mitt ytterste for å følge reglene for aktsomhetsområde, og anbefalingene fra Kystvakten, forklarer altså den 33 år gamle trålskipperen.

Han forteller at fiskeriet fartøyet drev med før kontroll av Kystvakten var noe han opplevde som fornuftig.

– Vi var nøyaktige med å sjekke fangstene og telte oss frem til å være under 15 prosent reker under minstemål i samtlige hal før kontroll. Når kystvakten kommer og kontrollerer ser jeg tidlig at fangsten skiller seg fra de forrige halene. Og når jeg da ender med anmeldelse og bot for det synes jeg situasjonen var vanskelig, forklarer han.

Hvor krevende er det å gjennomføre en slik fangstoperasjon?

– Som trålfisker vet du aldri helt hva du har i fangsten før du får den om bord. Man jobber ut ifra historikk, hva man tidligere har fått og jeg valgte å fiske med 41 mm masker i trålposen, noe som egentlig skal utelukke fangst av reker under minstemål, forklarer Oskar Halldorsson.

Hvor krevende er det å være i tingretten?

– For meg føltes det vanskelig å forklare det fiskeritekniske til en domstol og få frem tiltakene jeg gjorde for å fiske i aktsomhetsområde til individer som ikke har den forståelse for det fiskeritekniske på det nivå, forklarer han og peker samtidig på Fiskarlagets advokat som en god støtte.

– Der vil jeg si at bistanden fra advokat Ståle Hellesø var helt avgjørende for at saken ble godt belyst og vi fikk alle de nødvendige fakta på bordet slik at retten fikk tatt en god avgjørelse. Ståles erfaring og kompetanse innen fiskeri var det jeg trengte i min sak for å få saken sett fra en fiskeskippers side, og jeg mener utfallet av saken viser at fornuft og rettferdighet seiret, avslutter rekeskipperen fra Grimstad.