Menneskemat for millioner blir til mel
I flere fiskerier er det ikke lovlig å sortere ut konsumfisk fra fangstene. Derfor ender torsk, hyse, sei, akkar og mye annen fangst som kunne blitt menneskemat som fiskemel og olje. I andre fiskerier er det ofte mer lønnsomt å levere det som kunne vært konsumfisk til mel- og oljeproduksjon.
Årsaken til forbud mot å sortere er mistillit mot fiskerne. De frykter at for eksempel liten makrell skal dumpes.
Hadde det blitt innført et sorteringspåbud, ville mye verdifull fangst endt på middagsbord istedenfor dyre- og fiskefôr. Det ville skapt mye protester fra fiskere som ikke har utstyr om bord til å foreta sortering.
Det er forbudt å levere torsk, hyse og sei til oppmaling. Men det er også forbud mot å bruke sorteringsrist eller andre innretninger som kan skille ut konsumfisk i fisket etter tobis, sei og makrell i norsk økonomisk sone. Ved hjelp av sorteringsrister kan en hel del bifangst effektivt skilles ut.
For å hindre at fisk som normalt brukes til konsum ender som fiskemel, er det forbud mot å levere torsk, hyse og sei til oppmaling. Samtidig er det i fiske etter tobis tillatt med inntil ti prosent bifangst. Istedenfor å sortere ut bifangst som kan omsettes til konsum ender bifangsten som mel. Verdien av hyse og torsk i dette blir inndratt.
Mistillit gjør konsumfisk til industrifisk
Årsaken til forbudet mot sortering av pelagiske fangster er i praksis mistillit mot fiskerne. Blir fangstene sortert frykter en at for eksempel liten makrell skal bli sortert ut og dumpet. Stor makrell er atskillig bedre betalt enn liten makrell. Samme regel fører til at konsumfisk blir industrifisk. Det har enkelte år blitt avslørt dumping av tusener av tonn med liten makrell i britisk farvann nord av Skottland.
Det har også blitt oppdaget noen tilfeller av store mengder død pelagisk fisk i norske farvann, uten at det er fastslått at det har foregått ulovlig sortering. Mest sannsynlig har funnene i norske farvann vært et resultat av trengte notfangster som har blitt sluppet med overlegg eller med et uhell.
Fartøyer som driverbunntråling etter industrifisk leverer også ofte fangster som inneholder bifangst av det som kunne vært skilt ut som konsumfisk til fiskemelfabrikker. Årsaken er primært at prisene er lave, og det kan være tidkrevende å forsøke å skille ut bifangst som gjerne består av mange arter. Det er også fisk som blir ødelagt når det foretas lange trålhal.
Mindre sild til mel i år
I år er det per 22. mai levert 3 384 tonn sild til produksjon av mel og olje. I fjor leverte norske fiskefartøy over 63 000 tonn Nordsjøsild og over 76 000 NVG-sild som industriråstoff. Totalt 139 000 tonn sild ble til fiskemel.
I fjor var det bare 40 øre i forskjell per kilo på Nordsjøsild levert til oppmaling eller til konsum. Det var ikke noe incentiv for å levere til konsum. Med høye dieselpriser ble det mer lønnsomt å ta store fangster til mel, istedenfor flere mindre fangster for å få god konsumkvalitet. I tillegg har Brexit medført endringer i hvor det kan fiskes Nordsjøsild. Store fangster sikret da at en fikk fisket kvotene. Noen båter fryktet at de ikke ville rekke å ta kvotene om de ikke bare tok store fangster av Nordsjøsild.
Best betalt som industriråstoff
Til nå i år er Nordsjøsild bedre betalt som råstoff til mel. Frem til 21. mai ble det levert 2400 tonn Nordsjøsild til mel og olje. Denne er betalt med 5,70 kroner per kilo. Samtidig er det levert 1808 tonn til konsum. Denne silda er betalt med 4,79 kroner, 90 øre under prisen for sild til mel og olje. Dette vil mest sannsynlig endre seg fremover når fettprosenten øker i Nordsjøsilda.
For NVG-sild er situasjonen annerledes. Det er levert 175 400 tonn til konsum. Denne er betalt 7,90 kroner per kilo. Bare 586 tonn NVG-sild har gått til mel og olje. Denne silda har blitt betalt 6,47 per kilo. Det har med andre ord vært atskillig bedre betalt for sild til konsum.
Taper på makrell som industriråstoff
Det er også levert 440 tonn makrell til oppmaling. Makrellen levert til produksjon er i hovedsak tatt som bifangst. Når denne makrellen bare blir betalt 5,60 kroner per kilo som industriråstoff, mot en pris på rundt 16 kroner til konsum, er det ingen fordel å måtte levere makrell som industriråstoff. Men så lenge fangstene ikke sorteres vil makrell fortsette å ende opp som mel.
En annen interessant bifangst er akkar. Noen bunntrålere leverer fangster med høyt innhold av akkar til fiskemelfabrikker. Var det utstyr om bord som kunne sortere ut akkar ville atskillig mer gå til konsum.
Akkar godt betalt – men ender som mel
Totalt er det ifølge Sluttseddelregisteret levert 61 tonn akkar. Mindre enn 12 tonn har blitt levert til konsum. De resterende 49 tonnene har blitt levert sammen med annen fangst av industriråstoff til produksjon av mel og olje. Blant annet har trålerne «Hellevig I» levert 23,6 tonn og «Piraja» 17,2 tonn, mens «Sille Marie Senior» har levert 6,3 tonn til mel og olje.
En stor andel av akkaren som er levert til konsum er omsatt gjennom Fiskehav. Per 23. mai har de registrert en omsetning av 7 682 kilo akkar. Denne har fiskerne i snitt fått betalt 25,02 kroner per kilo for.
Til sammenligning er det ved danske fiskeauksjoner frem til samme dato omsatt 141 tonn akkar til en pris av 32,20 danske kroner (52 norske kroner) per kilo. Akkar kan om den sorteres ut oppnå svært god pris. Det samme gjelder for mye annen bifangst som fiskefartøyene ikke kan sortere ut, enten på grunn av regelverk eller på grunn av manglende utstyr.
Hvor mye av bifangst som kan selges til konsum avgjøres også av hvor mye som er yngel som er for liten til å omsettes som bifangst. Spesielt blant hyse i tobisfangster er det mye liten hyse og yngel.
