Første del av makrelltoktet er gjennomført

Havforskerne er ferdig med første halvdel av makrell- og økosystemtoktet i Norskehavet. I en nyhetssak på Havforskningsinstituttets nettside skriver de at de i løpet av 16 døgn har dekket norsk økonomisk sone i Norskehavet, fra 62˚ til 70˚ N, inkludert deler av Jan Mayen-sonen og Smutthullet i internasjonal sone.

Samlet data fra 62 stasjoner

- Vi har samlet inn data fra 62 stasjoner med trålprøver av makrell og sild i overflaten, plankton-prøver ned til 200 meter og CTD-målinger av salt og temperatur i vannet ned til 500 meter, skriver de.

De har også samlet inn og tolket 6000 nautiske mil med ekkolodd-data og tatt trålprøver av kolmulen som ble registrert dypere i vannet.

Toktene er gjennomført med trålerne «Eros» og «Vendla», der sistnevnte dekker norskekysten og de mer østlige delene av området. Mens «Eros» dekker områdene lenger vest.

Variert fangster mellom 3 og 32oo kg

Når det gjelder trålfangstene av makrell har disse variert mellom 3 og 3200 kg, med antydning til større fangster i vestlige områder og det nordligste transektet. Gjennomsnittsstørrelsen på makrellen har variert mellom 300 og 570 gram, med de største individene i de nordligste områdene.

Havforskerne testet også ut et kamerasystem for å samle inn data som grunnlag for utvikling av kamerabasert prøvetaking av fisk. I stedet for å ta fisken opp på dekk ble den målt i trålen og svømme ut igjen gjennom åpen trålsekk.

Kamerasystem

- Om denne metoden skal brukes på makrell-økosystemtoktet er det viktig at all fisk blir korrekt identifisert og telt ettersom trålfangsten blir direkte brukt til å eliminere størrelsen på makrellbestanden, skriver de i artikkelen.

- Kamerasystemet ble testet i fangster opp mot 1500 kg, og resultatet for videre utvikling av automatisk gjenkjenning, telling og måling av fisk ser lovende ut.

Ikke registrert større sildestimer

Havforskerne kan fortelle at det ikke ble registrert større sildestimer i ekkoloddet eller sonaren. På «Eros» ble det gjort flere registreringer av småsildestimer nærme overflaten. De rapporter om at fangstene stort sett har vært fraværende eller veldig små, med unntak av noen større fangster sør for Jan Mayen. Det ble ikke gjort noen registreringer av sild nærmere Norskekysten.

Snittstørrelsen på silda variert mellom 210 og 359 gram, med destørste individene registrert sør-sørvest av Jan Mayen.

Fascinert av rognkjeks

Det opplyses om at de har registrert kolmule i ekkoloddet i store deler av området fra 50 meter dyp og ned til 350 meter dyp, med høyest tetthet i skråningen fra kontinentalsokkelen til dypere vann. Alderen på kolmule har variert fra 0 til 6 år.

Havforskerne kunne også la seg fascinere av at de kunne registrere rognkjeks i nesten hele toktområdet.

- Så langt har vi fått rognkjeks i alle utenom tre trålhal. Vi har også fått 32 laks, 6 håbrann og en brugde. Haien ble sluppet ut igjen i livet, skriver de videre.

Hvalobservasjoner

På tråleren «Eros» var det i tillegg fire hvalobservatører om bord. De har gjort systematisk registreringer av sjøpattedyr. Værforholdene har derimot vært utfordrende med kun noen enkeltdager med gode observasjonsforhold. De hadde en del vind og dårlig vær i områdene lenger vest.

Seks hvalarter er registrert så langt; vågehval, finnhval, spermhval, spekkhugger, nebbhval og springer. Vågehval er den arten som det er gjort flest observasjoner av.

Åpner for fjordfiske etter makrell med not

Endelig makrellkvote for 2024 fastsatt