DEL

Fiskeflåten har mottatt tilsagn om over 300 millioner kroner i støtte til NOx-tiltak. Til sammen er det investert godt over 400 millioner kroner i tiltakene.


( 08.03.2011 )

[raw]

Men utfordringene står i kø. Nye båter kan bygges med gassdrift hvis bunkringsmulighetene forbedres. Samtidig er det fokus på fiskeredskapsteknologi, optimal drivstoffbruk og en rekke andre tiltak for å få senket utslippene fra fiskeflåten.

 

– Vi er i en tidlig fase på et designprosjekt for en kystnotbåt med LNG-drift. Men selv om teknologien er på plass og det er gjennomførbart å bygge båter som drives av naturgass, mangler det bunkringsmuligheter langs kysten. Gass tar større plass enn diesel. Det er selvfølgelig mulig å ordne ved å bygge større båter slik at det blir plass til gasstanker, sier skipsdesigner Rune Stian Nybakk hos skipsdesignselskapet Seacon AS i Måløy til Kystmagasinet.

 

Fra i år har støttesatsene fra NOx-fondet økt kraftig fra 150 kroner per kilo i redusert NOx-utslipp til 350 kroner per kilo. Å bygge en fiskebåt med gassdrift er risikofullt. Båten kan få problemer med å operere på vanlig måte på grunn av manglende bunkringsmuligheter. Når fisk skal selges kan utbudsområdet bli påvirket av bunkringsmuligheter og gjenværende gass på tankene. Det kan gi tap.

 

– Det er teknologisk mulig å bygge en kystfiskebåt med gassdrift. Den kraftige økningen i NOx-tilskuddet kan også gi en bedre økonomi i et slikt prosjekt. Gassdrevne båter er dyrere å bygge enn de som går på diesel. Derfor er det svært bra at tilskuddet er økt, sier Nybakk.

 

350 kroner per kilo
Endringene i reglene innebærer at redere som har søkt om støtte for nybygg eller ombygging til gassdrift med gjennomføring fra 2011 og innen utgangen av 2015, kan oppnå inntil 80 prosent støtte oppad, begrenset til inntil 350 kr/kg NOx reduksjon.

 

Mange større fiskefartøyer har installert SCR-anlegg. Forkortelsen står for ”selektiv katalytisk reduksjon”. Dette er et anlegg som omgjør mye av de nitrøse oksider, som forbrenningen av diesel skaper, om til nitrogen, vann og CO2.

 

I år innføres deler av kravene i den nye miljøstandarden IMO Tier III for skipsmotorer. Fulle krav vil bli gjort gjeldende fra 2016. Den legger begrensninger på hvor nye skip kan operere med mindre de har installert teknologi som fjerner mesteparten av NOx-utslippene. Kravet er at utslippene skal være 80 prosent lavere enn de er i dag.

 

Norske skip i innenriksfart er pålagt en avgift på 15 kroner per kilo NOx som slippes ut. Det er en lav sats når det samme skipet nå kan investere i teknologi som reduserer utslippene og motta fra 100 kroner per kilo redusert årlig utslipp ved investering i SCR-anlegg, og hele 350 kroner per kilo hvis det installeres gassdrift om bord.

 

1,8 milliarder delt ut
Avgiften på utslipp og støtten til reduksjon av utslipp har skapt store og mange oppdrag for leverandører av SCR-anlegg og annen teknologi som reduserer NOx-utslipp. Per 1. desember hadde NOx-fondet gitt tilsagn om cirka 1,8 milliarder kroner i støtte til 459 søknader. Av disse er 113 tilsagn om støtte til NOx-reduserende tiltak knyttet til fiskefartøyer. Da noen fartøyer har gjennomført og søkt om støtte til mer enn ett tiltak, er antallet fartøyer i overkant av 100. De aller fleste er store fartøyer, mens kystfiskeflåten i bare liten grad har benyttet seg av muligheten.

 

Fiskefartøyene har totalt mottatt tilsagn om 318 milliarder i støtte til prosjekter med en total kostnadsramme på 472 millioner kroner. Det betyr at fiskefartøyene har fått dekket 67,3 prosent av sine investeringer til NOK-reduserende tiltak. I tillegg kommer verdien av spart NOx-avgift for rederen.

 

Store besparelser
Ett eksempel her er ringnotbåten Birkeland. Det ble søkt om støtte til installasjon av et SCR-anlegg med en kostnadsramme på 5.893.000 kroner. Til dette ble det gitt tilsagn om 5.393.000 kroner. Det betyr at det, med mindre det kom uforutsette tilleggskostnader, kostet anlegget rederen 500.000 kroner. Anlegget er beregnet til å redusere NOx-utslippene med 120 tonn per år. Det gir en besparelse i årlig NOx-avgift på 1.800.000 kroner. Til fradrag kommer kostnaden til urea.

 

Urea koster cirka 4,50 per kilo. NOx-fondet gir en støtte på 2,50 kroner per kilo. For fartøyet Birkeland vil en realistiske kostnad til urea derfor være rundt 400.000 kroner årlig. Disse tallene kan avvike hvis anlegget gir lavere rensegrad enn 80 prosent, og prisen på urea er høyere enn 40 kroner per kilo. I tillegg kommer det også utgifter til vedlikehold og utskifting av katalysatorelementer. Dette kan det også søkes om støtte til fra NOx-fondet.

 

To store leverandører
Det er to selskaper som dominerer markedet for levering av SCR-anlegg i Norge. Det ene er det tyske H+H Umwelt- und Industritechnik. De hevder å ha levert SCR-anlegg til cirka 100 norske skip og landanlegg. Det er atskillig flere enn det som NOx-fondet har gitt tilsagn om støtte til. Ifølge en oversikt fra styret til NOx-fondet er det gitt tilsagn i underkant av 60 H+H SCR-anlegg. For noen av tilsagnene er det ikke oppgitt hvem som er leverandør av utstyr.

 

Den andre store konkurrenten i dette markedet er Wärtsila. Selskapet har utviklet en egen katalysatorteknikk de klaller for Nitrogen Oxide Reducer (NOR). Denne reduserer utslippene til 1,5 gram per kilowattime. Dette tilfredsstiller IMO-kravene som gjelder for nye skip fra 2016. Mens H+H angir reduksjonen i utslipp ved bruk av deres katalysator til 90 prosent, opererer Wärtsila med 80 til 90 prosent. NOR-anleggene er tilpasset alle firetaktsmotorene som Wärtsila produserer.

 

Selv om Wärtsila ikke har solgt i nærheten av like mange anlegg som H+H, har selskapet foretatt ombygging og NOx-reduksjon på over hundre skipsmotorer ved avdelingen på Rubbstadneset. Wärtsila står ansvarlig for 40 av oppdragene på fiskefartøyer, spesifisert i oversikten fra styret i NOx –Fondet.

 

Resirkulering av eksos
Pon Power Norge AS er en annen bedrift som har sikret seg mange oppdrag til modifisering av skipsmotorer. Minst ni motorer er utstyrt med NOx-reduserende teknologi fra Pon Power AS. Dette selskapet representerer og selger Caterpillar og MaK sine motorer i Skandinavia.

 

I høst lanserte de en ny teknologi for NOx-reduksjon som kalles for EGR. De er en teknologi som resirkulerer noe av eksosen inn i forbrenningskamrene i motorene. Dette reduserer utslippet av NOX med 35 til 40 prosent. Denne teknologien er lite plasskrevende og krever ikke urea.

 

– Den er helt ny, og foreløpig bare installert om bord på en Uglandbåt og et offshorefartøy. Fordelen er at anlegget verken forbruker urea eller andre kjemiske stoffer. Det har også virkning fra null grader i motsetning til en katalysator. De nye støttesatsene som gir inntil 80 prosent støtte ved installasjon av EGR gjør teknologien svært interessant, også for fiskefartøyer, sier salgssjef Jon Endal til Kystmagasinet.

 

Mange støttes
NOx-fondet gir støtte til atskillig mer enn ombygging av motorer og installasjon av katalysatorer. Eksempler på støtte til andre tiltak for å redusere NOx-utslipp er Havstrand, som fikk tilsagn om 2,76 millioner kroner av totalkostnad på 3,45 millioner kroner ved utskifting av propell og propelldyse.
Trålerne Jergul og Rairo fikk støtte til utvikling av et drivstoffbesparende konsept for partråling. Dette prosjektet ble utført i samarbeid med Færøya Trawl og Rolls Royce. Av en samlet prosjektkostnad på 3,23 millioner kroner ga fondet tilsagn om 2,9 millioner kroner.

 

Boanes-Hav fikk tilsagn om 228.430 kroner i tilskudd til 913.721 kroner i kostnad ved 1,5 meter forlengelse av akterskip. Denne forlengelsen ga 14 prosent reduksjon i drivstofforbruk ved ni knop.

 

Tråleren Brattegg fikk 2,93 millioner i støtte til utvikling av pelagisk flytetrål konsept for overgang fra bunntrål. Dette drivstoffbesparende prosjektet hadde en kostnadsramme på 3,9 millioner kroner. Samme tråler mottok også 3,21 millioner kroner til ombygging av motor utført av Vestgaard Marine og Rolls Royce. Totalkostnaden var 4,02 millioner kroner.

 

Det har også blitt gitt støtte til kjøp av for eksempel software for kontroll av drivstofforbruk. Blant annet har Moltech i Ålesund levert ”Fleet Manager Software”, som analyserer fartøyets drivstofforbruk. Softwaren gjør det mulig å finne ut hva fartøyet bruker ved ulik hastighet og ulik lasting, samt mange andre variabler.

 

Hensikten med NOx-fondet er å redusere utslippene av NOx. Utvikling av ny teknologi og nye konsepter, inklusiv fiskeredskap som reduserer drivstofforbruket kan gis støtte. Foreløpig viser oversikten over tilsagn gitt til norske fartøyer at de største fartøyene har vært flinkest til å utnytte mulighetene.

 

Alle fiskefartøyer med en motorytelse over 750 kW (1000 Hk) er pliktige til å betale avgift på utslipp av NOx. De aller fleste av disse fartøyene kan redusere avgiften med opptil 90 prosent ved å installere katalysatorer eller bygge om motorene. Noen tiltak kan være svært rimelige og samtidig spare rederne for store utgifter.

 

I IPAD versjone og i papirutgaven av Kystmagasinet kan du se listen av båter som har fått tilsagn om støtte fra NOx-fondet. Her gir vi deg også en oversikt over samtlet investering i utslippsreduserende tiltak for hver enkelt fartøy, når arbeidet ble utført, hvor stor reduksjone i NOx ble og hvilket verksted som utførte jobben.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.